Stikkordarkiv: love

Smile og le.

Jeg må le. Le av alle erfaringene man gjør seg her livet. Morsomme, herlige, dårlige og triste erfaringer. Når man får erfaringene på avstand, må man bare le – og lære av dem. Jeg må le av de situasjonene der jeg skulle ha kommet meg vekk, med en gang den røde lampen blinket febrilsk. De gangene jeg på forhånd visste at det ikke kom til å gå, men måtte bare prøve. De gangene jeg ble håpløst forelsket, og det ikke gikk. Eller de gangene det gikk. De gangene jeg har blitt forrådt. De episodene der jeg har tatt meg selv i tenkte- hvorfor i faen finner jeg meg i dette? Og de gangene jeg har blitt så sjarmert, slik at jeg konstant smilte som en idiot og kinnene glødet.

Man må bare smile, og le 🙂

Oppmerksomhets syk..

Det er ikke lett å lese på eksamen, når hunden din er oppmerksomhets syk.

Jeg er i full eksamens-modus; behagelige klær, null sminke og «herlig» eksamensstoff. Hunden min, en stor meksikansk nakenhund, sitter utålmodig å venter på at jeg skal bli ferdig. Til slutt tar tålmodigheten hennes slutt, går opp på bordet og legger seg på bøkene mine. Da fikk hun iallefall oppmerksomheten min! Rare hunden min, som jeg er så utrolig glad i 🙂

Venter i spenning på at jeg skal bli ferdig..

Venter i spenning på at jeg skal bli ferdig..

Gikk opp på bordet..

Gikk opp på bordet..

"Ferdig snart?"

«Ferdig snart?»

"Neivel.. da legger jeg meg ned her jeg.."

«Neivel.. da legger jeg meg ned her jeg..»

Vi jenter er rare.

Jenter er rare. Når vi er singel, stoler vi på oss selv, holder på vår integritet og vet hva vi vil ha. Vi vil ikke forandre oss for at noen gutter skal like oss. Eller..?

En god venninne kom til meg, og sa hun følte seg som to ulike personer. En når hun var med denne nye gutten hun har møtt i 3 uker, så den hun er «til vanlig». Hun forteller at hun gjør akkurat det han forventer hun skal gjøre, sier ja til alle forslag han kommer med, kommer aldri med ønsker til han og setter ikke noe krav. Vi kom frem til at hun gjør dette, av den enkle grunn; at han ikke skal dumpe henne. Hvis hun gjør og liker det han liker, så har han vel ingen grunn til å gå.

Hun ser forventningsfullt på meg, og håper vel på at jeg skal si at dette var en god strategi. Jeg spør henne: Hva er det du vil da? Hun forteller at hun vil dra på kafe med han, et sted de kan prate og bli kjent- ikke bare sitte i sofaen og se film. «Skriv en melding og si det til han da» svarer jeg. «Ikke forandre deg for at folk skal like deg. Vær deg selv, og de rette personene vil være glad i den virkelige deg.»

Hun rynker på nesen, og ser usikkert ned på mobilen – «må vente til han skriver til meg først»..

Les videre