Stikkordarkiv: Humor

» Man skal liksom bli tynn og slank av sunn mat. Gulrøtter, salat og annet frukt og grønt. Jeg har prøvd dette, og føler verken meg mer tiltrekkende eller smalere. Derimot føler jeg meg som et konstant sulten luftskip! I profil kan man lett ta feil av meg og en gravid dame. Er det slik staten vil vi skal se ut? «5 om dagen» – Er du gal? Vi kommer til å ødelegge planeten med metanforgiftning! «

– Jente 25år.

Mandagsbarn

Jeg tror jeg har gått i dekning, så godt det lar seg gjøre i alle fall. Håret er mørkere, klærne i den fargen været er, som forresten kan være litt vanskelig å matche, går med solbriller og jeg smyger meg rundt i skyggene, og unngår å skille meg ut på skolen. For å si det sånn, så er det slik jeg ønsker det skulle være, men sannheten er ikke i nærheten.

Jeg er da velsignet med en veldig i gjenkjennelig høy nordnorsk stemme. Det føles som at når jeg snakker, så stopper alle andre. Det kan hende de slutter å snakke fordi dem tror det er noen som skal si noe i plenum eller så gjør de det av frykt/ sjokk. Det skal sies, jeg bor i Fredrikstad og disse søringene snakker veldig rolig og behagelig, så det er ikke akkurat vanskelig for en nordlending å høres her nede. Her sitter dem rolig og snakker behersket med et bekvemt toneleie i kantinen, og med et ser du alle stirrer vettskremt opp av matpakka, med øyne som en nattugle og lurer på hva i gudsnavn det er som forstyrret roen. Slapp av folkens, det er bare nordlendingen som lurte på hva klokka var – og hun stod faktisk i gangen.. Les videre

I have a Dream.

Min far har fantastisk god fantasi og det har jeg arvet. Det kommer best frem på natten da drømmene får frie tøyler. Så nå skal jeg fortelle en av mine helt vanlige drømmer..

Den begynner med at min morfar og min gode venninnes far (som vi fra nå kaller Kyrre) er ute i skogen. Plutselig skader Kyrre seg og morfar ringer etter ambulanse. Ambulansen kommer og de får Kyrre opp i en båre. Båren blir lagt inn i bagasjerommet og luken slått igjen. Det ambulansepersonalet ikke så, var at båren til Kyrre hadde glidd lengre ut så bagasjeluken gikk rett i hodet hans. Kyrre døde. Les videre

Musikk er hva følelser høres ut som.

Av og til må man bare innse at man er menneske. Et menneske med følelser, likevel en ikke vil innrømme det. Og da kan sanger få deg til å føle akkurat det du følte i en viss situasjon. Det resulterer med at man sitter med tårene i øynene, klump i halsen og lure på hvorfor man tillater seg selv å gjenoppleve de triste øyeblikkene. Så setter man på sangen en gang til. Kan dette klassifiseres som mild til moderat selvskading? Eller setter man på sangene igjen og igjen for å bli immun? Jeg kjenner jenter som liker å utsette seg for disse følelsene, bare for å kjenne hvordan det er, for å kjenne på følelsene. Jeg derimot, gjør egentlig alt for å unngå akkurat det. Men hva er sunnest? Og hva er man sterk nok til å takle? Jeg liker å si at jeg takler alt, men hvordan vet jeg det når jeg for alt i verden unngår ulike utfordringer og situasjoner, som kan gjøre at jeg må kjenne veldig vonde følelser. Likevel har universet klart å tvinge på meg hendelser som jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. Men så feil kan man ta. Det er vel det man lærer av.. Eller?

Hva er det med musikk og lukt som får oss til å stivne? Det får oss til, for et kort øyeblikk føle at tiden står stille og en går tilbake i tid. Det er hjernen vår som spiller oss et puss, nærmere bestemt langtidshukommelsen. Har hørt at noen menn kan trykke på «slette»-knappen, slik at slike følelser og tanker forsvinner. Vil jeg også ha den? Eller vil jeg bare ha en «pause»-knapp, som jeg kan slå av og på når jeg selv ønsker det. Som jeg har med brillene mine; ønsker jeg ikke å få med meg mere, så tar jeg dem av. Da blir alt skurrete, mindre intenst og ting har lett for å gå meg hus forbi. Man finner seg små snarveier i livet, he he.

Musikk er også en slik snarvei; den kan få deg til å gråte på under 1 min, få deg til å synge og ikke minst danse. Som sagt så har hver sang ulike minner og følelser knyttet til dem. Noe er selektivt andre følelser fester seg automatisk. Et bra eksempel er dagen derpå, når du endelig har kommet over fylle-syken og setter på litt musikk med fart i. Og når favoritt dansesangen fyller rommet, slår plutselig den forferdelige fylleangsten inn. Minnet som nå er limt fast på netthinna di, er kvelden før etter litt for mange øl. Da du utrolig nok trodde du kunne danse helt lik som Michael Jackson. Han som danser med deg kan danse og du er blitt filmet..  DEN følelsen kunne godt jeg ha vært foruten..!

Prinsessa og drømmeprinsen

Jeg tenker på eventyrene.. Hva om drømmenprinesen ikke hadde kommet? Måtte Snøhvit ha sovet i glasskisten for alltid? Eller ville hun våknet opp, spyttet ut eplet, fått seg en jobb, en helseforsikring og en baby fra sædbanken?
Jeg lurer bare.. Inne i alle sterke single kvinner, er det en følsom, skjør prinsesse som bare venter på å bli reddet?
Så ønsker egentlig alle damer å bli reddet?

For noen er det en fornærmelse og bli «reddet» av menn, andre er det en fornøyelse og et mål. Hva som gjelder meg, så er jeg faktisk litt usikker.. Men uansett hva damer sier, så vil vi èn gang, UANSETT, ønske at vi ble reddet. Om det gjelder å få hentet noe fra øverste hylle fordi du selv er for lav, bli reddet fra en innpåsliten fyr ute på byen, få en sjokolademilkshake en søndag etter den harde kvelden på lørdag eller rett og slett bare bli reddet fra å være single akkurat litt for lenge. Uansett hva selvstendige damer sier, så er vi avhengige av menn, i tide og utide.

På samme måte som menn også vil bli reddet, men ikke på langt nær på samme måte som oss damer. De er vel høye nok til å ta ned skåla på øverste hylle selv… 🙂

Har kjøpt meg en venn, kledd i grønt.

Sitter faktisk i en stor leilighet med to soverom. Alene. Og ser på Sex og Singelliv… Hmm, ja jeg er på kanten på å være patetisk- hehe. Så jeg tenke at de som begynner på nytt, kjøper seg planter. Jeg reiste ned på den blomsterbutikken som lignet minst på en «lykkelig-glad-forelsket» blomsterbutikk; det ble «Guttas Blomster». Da jeg stod utenfor og leste navnet, skjønte jeg jeg var på rett sted. Ikke no hjerter og glitter er inne nei! Plantene og de mindre glorete blomstene stod på rekke og rad. Hva skulle jeg ha?

Den første planten jeg tok var visst en som skulle plantes ute…. Jeg har absolutt ingen kunnskap om planter! Jeg gikk rundt, så på hvor tykke bladene var, hvilken farge blomstene var, men det var ingen som appellerte til meg. Jeg ville ha en plante som er som meg; litt rar, uventet og får deg til å le. Jeg brukte lang tid og begynte sakte men sikkert å trekke mot en kjedelig piggete kaktus, som minnet meg om den jeg landet på når jeg var 9år. Den fikk meg egentlig mer til å grøsse enn å le. Så vandret blikket mot en Orkide, en lilla. Peneste blomsten som finnes. Meeen den minnet meg litt for mye om visse ting. Jeg ville den skulle være grønn, lett å ha med å gjøre og kul. Rett før jeg skulle gå ut med hengende hode, gløttet jeg like bak en stor skummel plante som kunne ha spist meg om natten, og der stod den. Den rareste planten jeg noen gang har sett! Jeg visste ikke at slike fantes engang! Det var meg, slik som jeg føler meg på innsiden. Helt fantastisk! Jeg kjøpte den og bærte den stolt hjem. Den er et symbol på meg, at folk må ta meg akkurat som jeg er.   🙂

Elefantfoten min

Elefantfoten min - midt i stua!

 

PS:

Er det litt selvmotsigende å trene 4 ganger i uka for å bli sterk, men unner seg en liten hjemmelaga sjokolademuffins om kvelden?

Just say Yes!

Jeg fikk et spørsmål av ei ny venninne; Hvis du være med på hockeykamp? Vi har plass i supporterbussen. Da svarte jeg, Ja. Uten å tenke meg om, og det er leenge siden jeg har gjort!

Da ble det min første hockeykamp. Stemninga på topp da bussen rullet ut fra Fredrikstad kl. 12.00.  Det første jeg tenkte var; for et folkeslag! For å si det slikt så går det ikke an å sammenligne hockeysupportere med NOEN andre supportere. Men nå vet ikke jeg hvordan supporteren er på innebandy og golf(?). Jeg må innrømme at det jeg opplevde på kampen var at supporterne (på begge sider) fremmer usportslig opptreden. Det syntes jeg ikke var noe særlig. Jeg er for temperament, konkurranseinstinkt og guts på banen. Og litt knuffing er lov, men regler er der for en grunn. Men som sagt, jeg har ikke peiling på hockey jeg. Men likte det !

Her er noen kommentarer jeg fikk i dag:

  • Kan du ikke reglene??
  • Du må ha en supportersjorte – her ta min.
  • Skål!
  • Er du fra Tromsø?
  • Hvem er du?
  • Man skal lete lenge etter å finne ei som er like pen som deg!
  • Menn kan ikke skru av følelsene sine på 4 dager.
  • Menn kan skru av følelsene sine på 4 dager, men da har han hatt ei eller møtte ei.
  • Er du fra Tromsø?
  • Kan du si: «Dra mæ på lopphavet?»
  • Tromsø, kom hit! Jeg: JEG ER IKKE FRA TROMSØ!
  • Kan vi få lodde deg ut, vi mangler premier og sånt….
  • Han: Jeg vant deg! Jeg: Men jeg lodda meg ikke ut. Han: Kan vi late som?

Jeg er ultraglad for at jeg sa ja til invitasjonen på denne turen, skal begynne å si ja til alt som kommer min vei! (nesten iallefall=)

 

Helt vanling hendelse i hverdagen

Det var lørdag og skulle på jobb til kl 13.00. Våkner med et øye akkurat litt større enn det andre, slik at man akkurat ikke får jevnet det ut med sminke..  Jaja, tenker jeg, skla ha både briller og jobbe inne, så det går bra. Vandrer ned (les: tok heisen) ned og gikk ut til sykkelboden. Der står den flotte sykkelen min klar til å bære meg til jobben, trodde jeg.. I det jeg skal til å trille den ut, ser jeg at bakdekket er helt flatt.  Typisk. MEn siden jeg til en forandring hadde kjempe god tid, så jeg at bussen var tilgjengelig. Gikk samtidig innom cubus for å kjøpe beiking til håret, tenkte å friske opp etterveksten før jeg skulle ut på bytur etter jobb.

Gikk fint på jobb, fikk en kompis til å kjøre meg hjem. Løper inn døra, slår på radioen og blander til bleikinga. Her skal det gjøres effektivt, skal jo ut å gjøre byen utrygg. Begynner bra, deler opp håret, legger på litt og litt. I det jeg kommer opp mot toppen, faller den en liten «stripe» med beiking, INNI ØYET mitt!

Faen, var det eneste ordet som gjentatte ganger ble ropt ut på badet. Jeg kastet alt håret i et strikk, stakk øyet under springen i vasken og spylte til. For å si det slikt, så var det IKKE behagelig.. Etter ei stund med banning, spyling og intens øyedråpe drypping, svei det ikke lengre. Jeg hadde da fått et vakkert rødt øye.. Men var optimist, det kunne gi seg om noen strakser det, så fortsatte å stripe håret.

Så flink som jeg var prøvde jeg å få det til å se naturlig ut, ikke ta helt inntil hodebunnen for å få litt ettervekst, la tilogmed noen plasser være helt uten bleiking, for å gå naturlig look. Måtte ta av hanskene og og til, men vasket hendene godt og tørket av på en hånduk. Etter noen min, sa jeg meg ferdig, men oppdaget at det var jo så mye igjen.. Hmm, skulle jeg bare ta alt da tro? Joda, stakk hanskene ned i beikinga og la litt ekstra her og der. Da skulle jo dette virke i 15-20 min, hvis man ønsker medium beiking, passet meg bra det. Imens måtte jeg vake andre siden ansiktet, siden jeg hadde spylt av all sminke på motsatt side. Vasket og trikset, tok på ekstra mye fuktighetskrem for å fjærne resten av sminken med hånduken. Det jeg da strategisk nok hadde glemt av, var at den håndduken, jeg skrubbet den ene siden av ansiktet med, hadde jeg tidligere tørket hendene med. På hendene hadde jeg hatt bleiking.

Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å le. Der sto jeg da, med et plummerødt øye på høyreside og på venstresiden var ansiktet mitt flammerødt av den kjemiske reaksjonen på bleikinga.. Vakkert.  Og jeg som skulle ut. Men nei, jeg skulle ikke bli nedenfor, jeg hadde både fundation og det var litt mørkt ute, dessuten så kan man bare ta litt ekstra rouge på andre siden, er det ikke det man gjør når man skal se fresh ut da?

De 15-20 minuttene gikk, jeg var klar for middels bleika hår.  Skylte og vaska håret, så snudde jeg speilet til. Det jeg ikke har ofret en tanke var at beiking blir gult, hvis det ikke er lenge nok i, og siden jeg hadde i så mye i i slutten, så fikk jeg et middels bra resultat.. Jeg hadde delvis gult hår, men uheldige naturlige striper.. Der jeg ikke har tatt bleiking, var det grå flekker.  Iallefall så så det slik ut. Fabelaktig. Fønte håret får å se om det ble bedre da.

Resultetet var så som så. Fikset håret så de mørkepartiene ikke vistes, smørte utover fundation og litt rouge her og der. Jeg så lettere orange ut med tydelig ny bleika hår. Men men, bytur skulle det bli. Så kasta meg inni den første taxien som kom. Tydligvis var det flere som reagerte på mitt nye utseende, for taxi sjåføren var mistenkelig stille..