Kategoriarkiv: Flauser & Humor

» Man skal liksom bli tynn og slank av sunn mat. Gulrøtter, salat og annet frukt og grønt. Jeg har prøvd dette, og føler verken meg mer tiltrekkende eller smalere. Derimot føler jeg meg som et konstant sulten luftskip! I profil kan man lett ta feil av meg og en gravid dame. Er det slik staten vil vi skal se ut? «5 om dagen» – Er du gal? Vi kommer til å ødelegge planeten med metanforgiftning! «

– Jente 25år.

I have a Dream.

Min far har fantastisk god fantasi og det har jeg arvet. Det kommer best frem på natten da drømmene får frie tøyler. Så nå skal jeg fortelle en av mine helt vanlige drømmer..

Den begynner med at min morfar og min gode venninnes far (som vi fra nå kaller Kyrre) er ute i skogen. Plutselig skader Kyrre seg og morfar ringer etter ambulanse. Ambulansen kommer og de får Kyrre opp i en båre. Båren blir lagt inn i bagasjerommet og luken slått igjen. Det ambulansepersonalet ikke så, var at båren til Kyrre hadde glidd lengre ut så bagasjeluken gikk rett i hodet hans. Kyrre døde. Les videre

Hvorfor vil man ha det man ikke kan få? Og hvorfor får man det man ikke vil ha?

Hvorfor har damer som meg, med rett hår og ingen tegn til krøller, den største drømmen om å ha fall og myke krøller dansende rundt på hodet. Fordi vi vil ha det vi ikke kan få? Er sannheten så enkel? Samme når det gjelder i date-verdenen. Der skal du spille kostbar for det er da mannfolket vil ha deg, når han tror han ikke kan få deg. Men funker det? Eller han fyren du ikke klarer å få ut av hodet og vil ha, når du vet han ikke er tilgjengelig. Er vi virkelig så håpløse? Hva er det som skjer med et menneske når du ikke kan få han? Blir vedkommende plutselig penere eller kanskje han brått er drømmemannen din? Men hva tenkte du om han før du visste du ikke kunne få han? Og når universet serverer oss en snill kar, så vil vi ikke ha han, fordi han er for tilgjengelig..

Personlig tror jeg vi mennesker er så egoistiske og eiersyke fra bunn av, at vi blir gale når vi vil ha noe, så får vi det ikke. Bare se på barn som vil ha godteri på butikken; mor sier nei og barnet forvandler seg til en sint og grinete liten hulken. Jeg tror vi voksne blir akkurat på samme måte, men kanskje ikke like offentlig. For eksempel når du ikke fikk den hilsningen som du hadde håpet på fra kjekkingen i kassa, så ser det litt dumt ut å begynne å trampe i gulvet, rive deg i håret og rope halvhjertet ut: «Hvorfor?!!»

Så ender denne klisjeen i at man konstant får det man ikke vil ha. Om det er jordbærstrø på softisen, når jeg spurte etter sjokolade eller å gå på date med en jeg trodde jeg visste hvordan så ut og oppdage at han har mykere hud på hendene enn meg selv, fordi han smører dem daglig før han spiller WOW.. Jeg føler av og til at jeg er en magnet, for ting jeg ikke vil ha. Så med dette har jeg begynt å si ja til alle påfunn og invitasjoner, for å se om jeg kan snu denne trenden. Til nå så funker denne strategien veldig bra, men noen ganger glimter universet til; i farta røsket jeg med meg feil kaffe før morgen forelesning. Den viste seg å være svart koffeinfri, mens den jeg skulle ta var en dobbel mokka. Da satt jeg med sur-leppa i mange timer etterpå, for den kaffen var ubrukelig.

Får ikke han her heller..

Får ikke han her heller..

Musikk er hva følelser høres ut som.

Av og til må man bare innse at man er menneske. Et menneske med følelser, likevel en ikke vil innrømme det. Og da kan sanger få deg til å føle akkurat det du følte i en viss situasjon. Det resulterer med at man sitter med tårene i øynene, klump i halsen og lure på hvorfor man tillater seg selv å gjenoppleve de triste øyeblikkene. Så setter man på sangen en gang til. Kan dette klassifiseres som mild til moderat selvskading? Eller setter man på sangene igjen og igjen for å bli immun? Jeg kjenner jenter som liker å utsette seg for disse følelsene, bare for å kjenne hvordan det er, for å kjenne på følelsene. Jeg derimot, gjør egentlig alt for å unngå akkurat det. Men hva er sunnest? Og hva er man sterk nok til å takle? Jeg liker å si at jeg takler alt, men hvordan vet jeg det når jeg for alt i verden unngår ulike utfordringer og situasjoner, som kan gjøre at jeg må kjenne veldig vonde følelser. Likevel har universet klart å tvinge på meg hendelser som jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. Men så feil kan man ta. Det er vel det man lærer av.. Eller?

Hva er det med musikk og lukt som får oss til å stivne? Det får oss til, for et kort øyeblikk føle at tiden står stille og en går tilbake i tid. Det er hjernen vår som spiller oss et puss, nærmere bestemt langtidshukommelsen. Har hørt at noen menn kan trykke på «slette»-knappen, slik at slike følelser og tanker forsvinner. Vil jeg også ha den? Eller vil jeg bare ha en «pause»-knapp, som jeg kan slå av og på når jeg selv ønsker det. Som jeg har med brillene mine; ønsker jeg ikke å få med meg mere, så tar jeg dem av. Da blir alt skurrete, mindre intenst og ting har lett for å gå meg hus forbi. Man finner seg små snarveier i livet, he he.

Musikk er også en slik snarvei; den kan få deg til å gråte på under 1 min, få deg til å synge og ikke minst danse. Som sagt så har hver sang ulike minner og følelser knyttet til dem. Noe er selektivt andre følelser fester seg automatisk. Et bra eksempel er dagen derpå, når du endelig har kommet over fylle-syken og setter på litt musikk med fart i. Og når favoritt dansesangen fyller rommet, slår plutselig den forferdelige fylleangsten inn. Minnet som nå er limt fast på netthinna di, er kvelden før etter litt for mange øl. Da du utrolig nok trodde du kunne danse helt lik som Michael Jackson. Han som danser med deg kan danse og du er blitt filmet..  DEN følelsen kunne godt jeg ha vært foruten..!

Første helga av resten av mitt liv!

Nå sitter jeg i mitt nye hjemsted, hører på musikk og bare slapper av. Den vonde følelsen i magen er borte, og det er første gangen på veldig lang tid jeg kjenner at jeg har det bra, virkelig bra!

Etter en helg med alkohol, misforståtte strippere og følelsen av å være 14år igjen ser jeg at resten av 2012 kommer til å bli et heidundrende år!  Eneste utfordringen jeg har nå, er å få plass til alle tingene min inne på rommet.. Jeg har klær til alle årstidene, og ca. 20 skift til hver årstid. Så har jeg tingene som er kjempe lurt å ha, men som man høystsannsynlig Aldri kommer til å ta i bruk. Når jeg gløtter bort på søppelsekkene som skal til Fretex, kjenner jeg allerede savnet kommer. Klærne jeg brukte i 2006 kommer jeg kaaanskje til å bruke igjen, tror du ikke?

Ellers så hadde jeg en ganske spesiell opplevelse i helga. Lørdagen bestod av en liten runde ut for å danse og ta bilder i en telefonboks. Etter å ha vært på 7 eleven og kjøpt Ben & Jerrys is, ruslet jeg hjem. La isen med andakt inn i fryseren og gledet meg til å spise den dagen etter. Deretter inn på do for å dra av linsene og pusse tennene som skrek etter en børst. Ikke at jeg er dårlig til å pusse tenna, men de fleste vet hvor mye sukker det er i drinkene på byen.. Etter å ha pusset tenne litt for lenge, galopperte jeg de 5 meterne til vinduet, åpnet det på gløtt og deretter stupte jeg i senga mi. Som for øvrig er ei sammenleggbar campingseng, så nedslaget ble verken elegant eller behagelig..

Jeg pakket meg godt inn i dyna mi, og rugget på stjerten slik at jeg lå akkurat perfekt. Jeg begynt å tenke på isen som lå i fryseren og gledet meg til morgendagen. Jeg sovnet nok med et stort smil om munnen. Etter å ha sovet en stund, våknet jeg av en rar følelse; det var noe som ikke stemte. Jeg åpnet øynene forsiktig og begynte å fokusere på ting rundt meg. Blikket mitt stoppet raskt på en silhuett rett bak den brune gardinen min. Hva fa.. var det der? Når jeg fikk summet meg i noen sekunder, registrerte jeg hva det var; det var en person. En person med lys grå hettegenser med hetta dratt opp over hodet. Han satte med rumpa i vinduskarmen min og mens han prøvde å komme seg igjennom gardinene, ake seg inn til han ble sittende med bakdelen på skrivebordet mitt og bena ut vinduet, med gardinene rundt seg.

Jeg trodde ikke mine egne øyne, drømmer jeg? Hva skal jeg gjøre nå? Jeg ser ned på kvikk-lunsj teppet mitt og innser at det er ikke noe hjelp i det. Så ser jeg bort på mobilen, som er tom for strøm. Vet ikke helt hva jeg skulle med den, skremme tyven/gærningen med den irriterende ringemelodien min eller kaste den på han? Jeg kunne heller ikke hoppe ut av campingsenga mi, for det første fordi den er så lav at det er fysisk umulig å hoppe ut av den (kan sammenlignes med å ligge på magen med armer og ben i lufta, så prøve å hoppe..), for det andre fordi at jeg lå uten nattskjorte og bh. Etter mange års erfaring har jeg lært at det ikke er spesielt skremmende.. Mens alle disse tankene raste gjennom hodet mitt, hadde denne personen fremdeles ikke klart å vikle seg igjennom av gardinen, som jeg tidligere på dagen strategisk hadde festet i hverandre. Jeg klarte ikke annet enn og halvveis rope/skrike/gurgle ut et «Kåm dæ ut for FAEN!» Da fikk han fart på seg da, når han hørte det var en illsint nordlending som lå rett innfor gardina og knurret. I farten bort, hørte jeg han sa « jeg gikk inn feil vindu..» Jah du, ta hetta over hodet, klatre klumsete inn i et smalt vindu med den smale ræva di og prøve å finte dæ igjennom gardinan minne, og si at du gikk feil.. Flere som kjøper den?

Tror jeg stirret mot vinduet i ca. 10 min, før jeg turte å gjøre noe. Jeg smøg meg ut av senga og sprintet med tre lange steg mot vinduet, slo det igjen og hengte på hengslene, knyttet gardinene sammen og løp tilbake til senga. Pakket meg inn, kjente på adrenalin sjokket og stirret på vinduet i flere minutter. Jeg så nok ut som en vettskremt ugle, for jeg nektet å blinke og øynene var store som tallerkener.

Da jeg våknet dagen etter var deg så varmt på rommet at jeg var gjennomkokt. Jeg kom på nattens begivenheter og kjente jeg ble sint og litt redd. Da oppdaget jeg også alle ting rundt i rommet som jeg kunne ha brukt, siden rommet er stappet fulle med alt mulig. Like ved senga mi lå det faktisk en badminton racket, en stein (?), mange sko og en teleskop fiskestang. Den siste kunne jeg på en måte ha brukt; kunne ha dratt den ut og ligget i senga og pirket fyren på skuldra, og SÅ ropt alt jeg klart. Men jeg klarte ikke å tenke ut den planen når en fremmed person er på vei inn på rommet mitt.

Så da har jeg valget da, være gjennomkokt og daff hver morgen eller ha oppe vinduet og kjøpe meg en vakthund eller leie inn noen til å holde vakt.

Og dette er bare en av tingene jeg har opplevd siden jeg flyttet inn for 5 dager siden..!

Endelig Fredag!

Våknet opp av meg selv rundt 0800 i morrest, kastet meg opp av senga og trodde jeg var forsinket. MEN neiida, jeg har jo fri! Deilig! La meg neppå igjen og sovnet til kl 11. Lå i senga og lurte på hva jeg skulle gjøre først.  Tok en tlf og fant ut jeg hadde mye mere penger på kontoen enn jeg hadde trodd. Fantastisk følelse!

Klatret inni dusjen, slo på radioen og rocka til Queen. Smekket på meg et par linser og løp til bussen. Turen ned til frisøern kan beskrives med disse ord; stappfull buss, et sete ledig, plass til halve rumpeball på setet, stor mann som ikke har hørt om såpe, så trangt at jeg ikke fikk opp ipoden fra lomma.

Frisør dama var kjempe hyggelig, vi fikset og preiket om alt. Hun ble så revet med at hun krøllet håret og fikster meg riktig så flott! Når jeg så resultet ble jeg litt beskymret for jeg hadde ikke noe jakke som passet til håret.. hihi. Når jeg dro fra frisøren, fikk jeg klem fra frisørdama og beskjed om å komme innom for å fortelle hvordan helga gikk 🙂 Jeg suste opp på Freequent og kjøpte meg en nydelig blå jakke, som passet til håret. Jeg tok resten av dagen på senteret, gikk på alle butikker, shoppa bukse og annet stærsj. Fiin dag altså!

Busset hjem igjen, fiksa meg gryterett og snek litt på youtube. Der kom jeg over mange av mine favorittreklamer, jeg stråler når jeg hører dem 🙂

Ha en fabelaktig helg!!

Har kjøpt meg en venn, kledd i grønt.

Sitter faktisk i en stor leilighet med to soverom. Alene. Og ser på Sex og Singelliv… Hmm, ja jeg er på kanten på å være patetisk- hehe. Så jeg tenke at de som begynner på nytt, kjøper seg planter. Jeg reiste ned på den blomsterbutikken som lignet minst på en «lykkelig-glad-forelsket» blomsterbutikk; det ble «Guttas Blomster». Da jeg stod utenfor og leste navnet, skjønte jeg jeg var på rett sted. Ikke no hjerter og glitter er inne nei! Plantene og de mindre glorete blomstene stod på rekke og rad. Hva skulle jeg ha?

Den første planten jeg tok var visst en som skulle plantes ute…. Jeg har absolutt ingen kunnskap om planter! Jeg gikk rundt, så på hvor tykke bladene var, hvilken farge blomstene var, men det var ingen som appellerte til meg. Jeg ville ha en plante som er som meg; litt rar, uventet og får deg til å le. Jeg brukte lang tid og begynte sakte men sikkert å trekke mot en kjedelig piggete kaktus, som minnet meg om den jeg landet på når jeg var 9år. Den fikk meg egentlig mer til å grøsse enn å le. Så vandret blikket mot en Orkide, en lilla. Peneste blomsten som finnes. Meeen den minnet meg litt for mye om visse ting. Jeg ville den skulle være grønn, lett å ha med å gjøre og kul. Rett før jeg skulle gå ut med hengende hode, gløttet jeg like bak en stor skummel plante som kunne ha spist meg om natten, og der stod den. Den rareste planten jeg noen gang har sett! Jeg visste ikke at slike fantes engang! Det var meg, slik som jeg føler meg på innsiden. Helt fantastisk! Jeg kjøpte den og bærte den stolt hjem. Den er et symbol på meg, at folk må ta meg akkurat som jeg er.   🙂

Elefantfoten min

Elefantfoten min - midt i stua!

 

PS:

Er det litt selvmotsigende å trene 4 ganger i uka for å bli sterk, men unner seg en liten hjemmelaga sjokolademuffins om kvelden?

Just say Yes!

Jeg fikk et spørsmål av ei ny venninne; Hvis du være med på hockeykamp? Vi har plass i supporterbussen. Da svarte jeg, Ja. Uten å tenke meg om, og det er leenge siden jeg har gjort!

Da ble det min første hockeykamp. Stemninga på topp da bussen rullet ut fra Fredrikstad kl. 12.00.  Det første jeg tenkte var; for et folkeslag! For å si det slikt så går det ikke an å sammenligne hockeysupportere med NOEN andre supportere. Men nå vet ikke jeg hvordan supporteren er på innebandy og golf(?). Jeg må innrømme at det jeg opplevde på kampen var at supporterne (på begge sider) fremmer usportslig opptreden. Det syntes jeg ikke var noe særlig. Jeg er for temperament, konkurranseinstinkt og guts på banen. Og litt knuffing er lov, men regler er der for en grunn. Men som sagt, jeg har ikke peiling på hockey jeg. Men likte det !

Her er noen kommentarer jeg fikk i dag:

  • Kan du ikke reglene??
  • Du må ha en supportersjorte – her ta min.
  • Skål!
  • Er du fra Tromsø?
  • Hvem er du?
  • Man skal lete lenge etter å finne ei som er like pen som deg!
  • Menn kan ikke skru av følelsene sine på 4 dager.
  • Menn kan skru av følelsene sine på 4 dager, men da har han hatt ei eller møtte ei.
  • Er du fra Tromsø?
  • Kan du si: «Dra mæ på lopphavet?»
  • Tromsø, kom hit! Jeg: JEG ER IKKE FRA TROMSØ!
  • Kan vi få lodde deg ut, vi mangler premier og sånt….
  • Han: Jeg vant deg! Jeg: Men jeg lodda meg ikke ut. Han: Kan vi late som?

Jeg er ultraglad for at jeg sa ja til invitasjonen på denne turen, skal begynne å si ja til alt som kommer min vei! (nesten iallefall=)

 

Er kvinner avhengige av menn for å føle seg bra?

Idag gikk det opp for meg, når ble jeg avhengig av noen? Når ble jeg en av de som ikke «klarer» og gjøre noe uten at kjæresten min er med??  Eller jo jeg klarer å gjøre ting, uten han, men i dag tok jeg kaka. » Jeg vil gå med kjole, men vil ikke gå dit alene med kjole…»  Tenk at JEG sa det?? Er det mulig? Jeg som er den mest selvstendige jenta i verden! (iallefall så liker jeg å tro det) Men har aldri vært avhengig av at en mann skal gjøre dagen min bra. Hvorfor er  der slik? Hvordan og hvorfor har jeg lagt all ansvar på at han skal gjøre meg trygg på meg selv? Hvor kommer disse tankene fra? Tar det «typiske-kvinnfolk-genet» over meg nå? Skal jeg liksom sitter hjemme å hyle når mannfoket mitt er ute å drikker øl?  Å herre, nei det orker jeg ikke. Har aldri gjort det før, og kommer aldri til å gjøre det nå.. Jeg oppdaget HELDIGVIS  «syte-genet» ganske tidlig.

Men er dette vanlig? Er det virkelig sånn jenter er? Rettelse; kan være? Legger ansvaret for sin lykke på sin mann? Rett og slett patetisk egentlig. Man er jo ansvarlig for sin egen lykke!  Men dette var en undelig opplevelse. At jeg ble, uten at jeg er klar over det,  så veik. Nesten et nederlag jo. Men innser folk dette selv, eller er dette en av grunnen til at forhold går i vasken? Det er veldig forståelig at gutter ikke orker jenter som sakte men sikkert begynner å skylde på dem, når de selv ikke føler seg bra. Mitt eksempel var et jeg følte at han ikke likte meg lengre, jeg vet egentlig ikke hvor det kom fra, men det føltes som han ikke gjorde det. Han sier til meg at han er gla i meg og savner meg. 

Iallefall, så begynte jeg å mase etter at han skulle vise at han er gla i meg, mere enn før, at han skulle gjøre ditt og datt. . Dette førte jo til at han følte at det ikke ble naturlig å gjøre slikt på kommando. Det er ganske forståelig. Men i min kvinnehjerne laget jeg mine egne historier, om hva somvar den «virkelige» grunnen. Jeg tror faktisk at hjernen, eller for og si det slik, instingter og intuisjonen hos kvinner (og menn) ikke har forandret seg siden steinalderen. Eneste som har forandret seg er nok faktorene og forventingene samfunner har til kjønnene. Men til syvende og sist så er det samme tinga som kværner i hodene til damer (velger damer her, siden jeg tydeligvis ikke vet så mye om mannehjernen). Vi begynte vel som selvsikre, bestemte og selvstendige (og hårete) damer i steinalderen, da vi jaktet etter mat selv og ikke brydde oss om mannen var utro. Eller gjorde vi det? Brydde vi oss ikke? Jeg tror nok den velkjente sure magefølelsen, som kommer når vi blir usikker,  fantes da også.  Den følelsen oppsto den dagen mannen klarte å sjarmere damene i senk.

Men hva skal vi egentlig gjøre? Vi damer, når vi føler oss utrygge på mannfolka våre? Og hva er det egentlig mannfolka vil ha? Dette kan jeg sikkert skrive flere sider om; men vil de ha ei selvstedig jente som ikke spør, ikke henger seg opp i detaljer, aldri viser tegn sjalusi (det finnes en bra sjalusi, den typen som får den andre parten til å skjønne at hun bryr seg, tenker ikke på den sjalusien som nekter fyren til ha å et liv). Eller vil de ha ei som desperat trenger bekreftelse til en hver tid? Eller ei som er mistenksom og vokter over mannen som en hauk. Eller ei midt i mellom? Det beste svaret jeg har, er at ingen menn vil ha det samme. Det eneste man kan gjøre er å være seg selv. Hvis man er usikker av natur og karen din er gla i deg, så skal det ikke gjøre mannen noe og av og til gi en bekreftelse, om at alt er ok.

Heldigvis for meg så har jeg en såpass oppegående mann, som forklare hvorfor det føles mekanisk og gjøre/vise hengivenhet på komando.  Han hørte på meg og sa han forstod. «Forstod han virkelig dette?» Det var tanken som kvernet rundt i hodet mitt. Så følte jeg måtte at det igjen og igjen. Han fortsatte med at han skjønte hva jeg sa, men jeg følte at kroppspråket sa noe annet. «Skeptisk..» Jeg ble stille, satte meg ned og man kunne høre tankene rive, der jeg satt og analyserte.  Det skal sies jeg hadde pms, eller det er helt umulig for meg å oversikt over når jeg skal ha pms, jeg har tydeligvis hormoner som spretter rundt i tide og utide.

Når jeg tenker tilbake på dette så er egentlig vi jenter ganske utsatte for uforklarige episoder der vi hyler og skriker, og har en stor trang til å spidde vår kjære med flere høygafler. 50% av tida så er det pga av hormoner, 30% skylder jeg på usikkerhet og de andre 20% skylder jeg på  udugelige mannfolk som ikke forstår at vi kvinner trenger noen som viser oss at de bryr seg. Men da er vi her igjen:  

Trenger kvinner menn for å føle seg bra? Uansett om man er i forhold eller ikke?

Nabolivet, del 1

Store vinduer er supert. Jeg og hun ene jeg bor med, bruker
å ligge med hodene i vinduskarmen og se på folk. Av og til går vi tilbake til
14iss alderen. Det går ut på at når vi ser en kjekk mann, banker vi hardt på
ruta så det høres utenfor, så gjemmer vi oss. Jo da, det er faktisk litt
morsomt i en alder av 23. Samme dag, når vi ble lei av 14iss leken, spurte hun
meg om jeg trodde på Gud.

”Tja”, sier jeg. ”Det er nok noe mer mellom himmel og jord
enn vi tror.” Jeg mente den uttalelsen var pedagogisk riktig. ”Men hva om han
bor der” sier hun og peker på den ene grå blokka utenfor vinduet. Da ble jeg
med ett litt mer nysgjerrig, snudde meg for å se nærmere.  ”Nei sier jeg, om Gud skulle ha bodd noen
plass utenfor her, tror jeg han ha valgt å bo der” sier jeg å peker på en av
Trondheims gamle trebygninger. Jo, hun var enig der, men insisterte på at da
var det Satan som bodde i den grå bygningen, og de to var naboer. ”Satan sitter
å sniker på Gud når han surfer på Internett, det er derfor lyset er på der oppe
å seint på natten” sier hun med et troende glis.

Vi blir stille en stund for å se om vi får noen respons
ovenfra, men nei. ”Kanskje vi har avslørt dem nå?” spør hun. Lyset er enda på
hos Mr.S og vi kunne skimte lysblaffer fra Mr.G’s vindu. Plutselig er det noen
som slår på et lys i en annen bygning like ved. ”Å ja, er det der han bor!”
kommer det gnålende fra min kjære roomie. ”Hvem da?” spør jeg og lurer på om
det er noen hun har møtt tidligere i uka. ”Det er Jesus, ser du ikke? Han har
glemt å ta ned julestjerna, og det er en stund siden jul nå.” sier hun med en
svært forklarende stemme. ”Og du vet hvem som bor under julestjerna? Jo da, det
er Jesus. Det lærte jeg i sangen No har vi vaska gulvet.” Jeg måtte le, men hun
hadde rett. Julestjerna hang pent og pyntelig i vinduet i den røde bygningen.

Denne historien er ikke ferdig. Det er flere episoder som
inneholder naboskapet til Mr.G og Mr.S, og ikke minst Jesus.

Det bobler opp til et trekantdrama når de oppdager de har fått en ny nabo. Følg med i morgen!

            Written by marit and her roomie!

Spionering fra vinduet mitt

Jeg har funnet meg en ny favoritt plass på rommet mitt,
nemlig her i vinduet mitt. Jeg har en
brei vinduskarm, så min velpropposjerte stjert passer perfekt. Herfra
legger jeg merke til mye rart og menneskene som går, sykler og kjører forbi har
ingen anelse at jeg sitter i beste høyde og spionerer på dem.

I dag står det en blå postmannpat bil og en stor svart
varebil utenfor vinduet mitt, lengre nede på kaia står det en sølvfarget bil.
Og det er utallig andre bilder som raser forbi, uten å ta hensyn til at det
faktisk er 30 sone her. Må si at den beste tiden å sitte og glane på irriterte
bilister, er midt i rushtrafikken. Da er det mange som tror at ingen kjører på
denne lille ”snarveien” ut av byen. Men det skal vi høre om senere.

Akkurat nå går det en kar med to forskjellige sko forbi, og
en som har handlet alt for mye på bunnpris. Så har vi en kul gutt som kommer
rullende på et brett. Det han dessverre ikke har oppdaget, er at det er en
skøyt i asfalten lengre fram: Brettet stoppet, han spratt fremover, tok et
”elegant” telemarknedslag lengre fremme. Deretter rettet han seg flyktig opp,
for å så se om noen hadde sett han. Når han hadde sikret området, begynte han
med en intens gniing på kneet som han raspet ned i asfalten. Stakkar fyr, men
jeg lo som en tulling. Etter noen raske oppkvikkende spasmer, var han på
brettet igjen og rullet inn i blindsonen.

Andre positive ting med å sitte i vinduet og snike, er å
studere folks gange. Mennesker er så fantastisk ulike. Her har jeg sett typer
som har subbet forbi, lut i ryggen og med et sørgelig uttrykk i ansiktet som
forteller deg at de ikke har hatt verdens beste dag. Så har vi de mer
energiske; de går med et tåpelig glis rundt munnen og spretter bortover
gangfeltet. Det er da jeg begynne å lure på hva de tenker på. Også har vi den
typiske ”hip-hop” gutten som har så stor jakke at den stusser ned i bakken. Han
går breibeint, skuldrene rett ved ørene og vrikker dem tydelig diagonalt med de
kule stega med ”slipp-ned” takt. Sånne folk tror jeg faktisk ikke trenger å
trene, det må jo være en ren treningsøkt å gå slik fra ene delen av byen, til
andre. Vi har nemlig prøvd dette her hjemme, men kun på kjøkkenet.

Det er også et stykke her som er dekt av brostein. Noen av
pensjonistene som kommer syklende forbi, er ikke alltid klare over det. De
kommer i et trivelig tempo og aner ingen fare. Plutselig er de ute på
brosteinene. Det begynner å riste og hele mennesket stivner, spenner beina og
biter igjen tenna (det er fordi de ikke skal miste gebisset, det er jeg sikker
på). Det er så vidt jeg ser at knoklene blir hvite, med mindre de er dekt av
årets sykkelhansker. Det er også noe som er litt fascinerende med pensjonistene
på sykkel. De fleste har det nyeste sykkelutstyret; hjelm, hansker, sykkelbukse
med innsydd pute i stumpen(ikke spør meg hvordan jeg har lagt merke til det),
sykkel sko, tynn vindtett jakke (helst gul) og den beste sykkelen. Ikke at noe
av dette er negativt, det er bra å se at de bruker hjelm og ordentlig utstyr,
men det er så snedig. Når jeg derimot tenker på en pensjonist på sykkel, ser
jeg for meg en eldre herremann på en gammel DBS. Han har på seg en hatt av et
slag, brun skinnjakke og mokasiner. Kanskje han også har bart. Sykkelstyret er
høyt oppe, så han er rett i ryggen og har god oversikt. Idet han trør fredelig
bortover veien, ser man glimt av de hvite tennissokkene.

Når jeg leser hva jeg har skrevet her, ser det ut som jeg er
følger trønderloven fra Lyckliga Gatan, eller så har jeg vært i Trøndelag for
lenge.

Men nå er det nok vindusspionering for i dag!

Ha en fin dag!

Smil til verden og verden kaster en spiss stein i øyet ditt….

…eller var det så smiler verden tilbake? hehe, uansett så vil æ si at begge de der e ganske så korrekt. Man kan smil så mye at man e sår i munnvikan, men den spisse stein unngår man ikke!

Derimot kan man også gå rundt å vær påtte-sur på verden, men så plutselig så skjer det nåkka hysterisk arti!

Så ka ska man egentlig tru på?  nej, ikke veit æ.

Helgas hendelsa har vært vældi uforutsigbar, tullat og arti. Visst egentlig ikke helt ka som sku skje og når det sku slutt. Spælla håndball kamp på lørdag, vi vant 30-15! johoo! Va i slaget, kan man si 🙂

Men me korte stikkord, så har helga mi inneholt: 

  • Vin
  • Fiskebolla
  • Sminke
  • Siw
  • Salg
  • Cola
  • Båt
  • Dansing
  • Håndball
  • Brann sjerf
  • Søl
  • Øl
  • Ny seng
  • Linsa
  • Gulrot
  • Brødrene Dal
  • Pablo Fransisco
  • Poppcorn
  • Rosa morgenkåpe
  • Feskkaka
  • Tørre vitsa
  • Elg
  • Fullmåne

Forvirret 3 års student….!

 

Joda, jeg klarer det meste… Her har jeg nettopp kommet fra handball cup i køben (som vi vant, ved hjelp av varmekrem og wiskey). Er rusten i halsen, og hjernen fungerer ikke helt som den skal. Før denne turen startet var jeg innom skolen og skrev meg på seminarer til ene ped faget mitt. Det passet suupert inn i min timeplan, og var stolt. Så kommmer dagen i dag, har første forelesning kl 0815, som jeg ikke kommer meg på pga av mya snakk om McSteamy etter gårsdagens episode av Grays Anatomy. Kommer på meg til slutt på skolen kl 1145, og seminaret begynner 1215 på D7. Bra marit, tenker jeg. Nå har jeg tid tid å sjekke fjæsboka før det begynner. Men jeg vandrer bortover Dragvolls lange ganger mens jeg hører på Dandy Warholes, får jeg parti brosjyrer, plakater og maaange kondomer.. joda, smart det 🙂

I det fjærne ser jeg D7, kl er 12, så jeg går inn for å finne bra plass. Men når jeg kommer inn, er det ikke en sjel å se. jaja, er tidlig ute, tenker jeg. Klokka nærmet seg 1215, som plutselig ramlet det mennesker inn. Det første som slo meg var at jeg ikke har sett noen av disse menneskene før, og det andre var at læreren var heeelt ukjent. Men jeg fryktet ikke. Tenkte bare siden det var et helt nytt ped fag, så kanskje de har fått nye lærere og at jeg har havnet i en gruppe med helt ukjnte folk.

Så begynte seminaret, jeg hadde ped boka klar, skrive boka mi lå åpen og jeg hadde favoritt penna mi i hånda, klar til å skrive. Læreren var ikke helt norsk, la jeg først merke til, da han begynte å prate. Det neste jeg fant ut var at det han paratet om hadde absolutt ingenting om pedagogikk å gjøre. Derimot handlet det mer om middelalderen og noter….! Herregud, tenkte jeg nesten for høyt. Det er seminar om musikk fra middelaldreren!! Hvor er ped folkene mine? Kan jeg bare gå usett ut av rommet, når jeg strategisk har plassert meg helt fremst? nei å nei…

Jeg ble sittene i 10 min å late som jeg var med i klassen. men det som var litt teit, var at klassen var jo så liten at de fleste kjente hverandre, og de viste at jeg hadde kommet feil… Heldigvis, så skulle de sende rundt noe papirer og rotere med pulter, og da så jeg en mulighet til å gå. Pakket sakene raskt sammen, og smatt ut døra. Jeg var flau og forvirret på samme tid. Og ped seminaret som jeg egentilg skulle på, hvor var det??

Jeg kom meg på bibloteket, stjal en pc fra et stakkars menneske som sikkert har 7 i alle fag, og sjekket its learning. Der va ingenting forandret..Så  jeg sendte en mail til seminarlederen. Og Dette skrev jeg :

" Hei! Nå er jeg litt forvirret. Jeg er på seminarene i 1001 på tirsdager (idag), på D7. Jeg satte meg der, og har hatt 10 min med musikk fra middelalderen…ikke akkurat det jeg forventet. Så hvor er det egentlig vi skal være?
Håper jeg ikke har gått glipp av alt for mye!"

Og Dette fikk jeg til svar:

"Hei hei!

I dag er det onsdag 😉

Du er på gruppe 1, som skal være på D7 på tirsdager kl. 12.15 🙂

Hilsen seminar leder."

Smart marit….! Jett om jeg var flau… haha, er det mulig!?

jaja, sånn går no dagan..    =)

Mitt første gatebiltreff

 

Her e ei kort fortellinga om mitt første gatebiltreff, som va litt nordafor Mo i rana.

Det hele va egentlig ganske spontant. Vi va ute på fredag, da plutseli to venninne av mæ sport om æ villa vær me te mo. "Jau, koffer ikke. Ka ska vi der?" sport æ me brei dialekt. De sa det va gatebiltreff der, og at vi sku dit for å fæst.

Vi kom dit, så va det jo en haug me menneska som svirra rundt. E det virkelig så arti det her, tenkt æ. men men, vi fikk no kjørt inn me biln,for å leit etter plass å hiv opp teltet. Vi hadd jo ikke nåkka typisk gatebil, så vi vistet når vi kom me en grønn honda, blandt styla gatebila me syke farga. vi snægla oss bortover, å fant en plass. Når vi hadd satt opp teltet, og knekt oss ei øl, fant vi ut at vi ikke hadd me liggeunderlag, stola eller mat. jaja, tenkt vi. Vi har jo øl 🙂 så der satt vi, på soveposan på grusbanen som va dekt me spisse steina..

Etter vært bynt det å lag høge lyda fra en laang bane. Så vi vandra for å sjå. Det stod det maaaange helt vanlige bila (som æ hadd misstanke om at motoran va bygd om på) etter hverandre. Så fikk de grønnt lys, så frrrææsa di rundt! det va kjæmpe arti å se på!

så sku vi no prøv å finn andre fra heimbygda, og vi fant hauge vis av folk fra Reipå og halsa:) artie folk. Vi leka bit for bit, vinka me tæran og tok bølgen på Paralympix style. Æ va i slage; kom me de utruligste komentara som aldri va tenkt igjennom. Om folk flira me mæ eller av mæ, gjor ingenting. Det va rå arti!

Det va som regel to sanga som vart dradd igang, i løpet av hele døgnet. Det va to råe slagere av hærmætti tysland band:

"Hei rosali, du e lisjpia mi,æ ment ikke å slå dæ i høvve, men det bare vart sånn!"

"Øøøl over hele mææ, øl over hele dæææ, trappa va bratt å hu datt å hu datt å hu datt,  hu rolla, hu rolla å tolla den peppeddållja!"

Så fant vi ut at vi mått bynn å gå mot teltet. Når vi nærma oss plassn, fant vi liksom ikke teltet, før vi kom helt fram. Det va alle pluggan dratt ut og teltet lå sammenklappa, over anette som hadd gått å lagt sæ tidligere. Det va nåkka av det mest hysteriske æ ha sett i hele mitt liv! kun såm man ser på tv! utrolig nok så vokna ikke anette av det, så va satt bare opp teltet igjen, og gikk å la oss. Det va faktisk ikke så gærli å ligg på ny sprengt stein, så natta( les: fra kl 0700-1200) vart ikke så dårlig, om man ser bort i fra at det bynt et billøp kl 10.00. Og de laga jo Ikke mye lyd…!

Det gikk nåen tima, og teslutt kom vi oss no på tur heim igjen. Hele veien fra mo te reipå va det kun fnising og latter krampe det gikk på. Æ å margrethe hadd svæært dårlig humor. Anette slo te hu også!

Ja det va min lille historie. Og konklusjon min e at gatebiltreff e undervurdert.- man træng absolutt ikke å vær bil frelst for å dra på sånne tura! Det anbefales! 😀

 

 

Dagens tema: Risboller og selvbrunings krem

Risboller

  • 25g delfiafett
  • 2 plater kokesjokolade
  • Smelt det
  • Avkjøl
  • Ha oppi 1 liter puffetris
  • Rør godt
  • Fyll i muffinsformer

Det en haug av oppskrifte på risbolla, ulik, men fellesnevnern e puffetris og sjokolade.

Det e en av de første tingan æ lært å lag. Nydelig, men ikke nåkka slankekost 🙂 huska når mamma sku vis mæ det, men æ va altfor opptatt av å snik te mæ smelta sjokolada. hmm det e godt. Man kan bruke risbolla te mye rart. Det vi laga dem i jula, sånn at det det vart litt spesiellt. Eller så e det jo lurt i barneselskap, bursdaga, og koslige sammenkomsta som ikke innehold ordet slanking. Det går jo kjapt å lag dæm, så om du plutseli får besøk av tante ungan eller gudongan, såe det bare å sett i gang. Eller så kan ban bruk de som trøstemat når en ha blitt dumpa. Eller når man e nyforelska og vil lag nåkka i lag, som risbolla, så e det jo arti å hold på me smelta sjokolade.

Men men risbolla e god og arti, som et barndomsminne 🙂

Så va det herre selvbruningskremmen. Æ har offisielt funne ut at alle sånne kremma e i mot mæ. Uansett kor mye pænga æ bruke får å få det beste merke og bet resultat, går alt i vasken. Første gang æ sku prøv det så va det kunn på leggan, me sånne servietta. joa, herre va jo enkelt, tenkt æ. Gnudd ekstra godt det æ trudd det va komme lite. Fornøyd som æ va, så venta æ i de minuttern man sku, så gikk æ å la mæ. Dagen etter, så spent vettu, kasta av mæ dyna, så satt i det hyle. æ såg ut som en sebra. i tilegg te det, hadd æ tydligvis ikke vaska hendern godt nok. Hjælp! Og æ som sku på første handball treninga mi på et nytt lag. herregud.. Det æ fannt ut va at når æ hadd gnudd godt på nåen plassa, hadd æ gnudd bort kremmen. så æ va kvit bak knærn,på ene ankeln, en tydlig skrek på leggen osv. Etter mange sånne feiln, har æ blitt flenk å vask mæ på hendern etter en påføring. Men prøve enda å få alt jevnt. No bruke æ Dove, får enno streka, men det vises ikke så godt.

Konklusjon e at æ e UTRULIG glad for at æ ikke prøvd det først i ansiktet.. !

 

Dagens tema: Pålegg

Pålegg.

æ e kjæmpe gla for at man har pålegg. Ordet pålegg e litt arti i sæ sjøl. På- legg. Koffer ikke Legg-på? det e jo det vi gjør me pålegge, legg det på brødskiva. Kanskje de som skreiv ordboka ikke villa ha ord me mange betydninga. Eller det har vi jo, jaja. Men pålegg ja, kor gla e man ikke for at man har feks nugatthi, hvit ost, smør, leverpostdei osv. Tenk kor kjedeli brødskiva og knekkebrødet ha vært? Lurte på kem som bynt me det, ikke jesus i allefall. han spist bare brød.og fisk, kanskje frukt også. Va det romeran? nej, de va ikke først. Æ trur næmli at pålegge kom som en tilfeldighet; altså når vi gikk rundt å slo ihjæl elgen me steina, laga brød lignende (kanskje mer som flatbrød) av røtter, blad og bark, så spist vi bare en ting om gangen. Så der satt vi trivlig og fredelig rundt båle å gnægd på bein,og venta på at "brøde" sku bli færdi. plutselig så kommer det sånner slemminga me rødt hår og store hake (inspirert av  Det var en gang et menneske, om man huske de slemmingan:), som vil ta matn vårres og ødelegg. Og alle veit jo at når en bli stressa, så pakke man alt i munn, så spreng man (det gjør i allefall æ). Da pakka man kjøtte og brøde i munn samtidig, tygd nåen gang, og va på vei å spreng. MEN så kjent man den gode sammensetningen av brød og kjøtt. Så da stoppa man opp og tenkt litt (se for dæ ei sånn boble). Menneske fikk en "aha" opplevelse. Og som nåen trivelig folk vi va, så vart vi venna me de slemme (akkurat som i Det var en gang et menneske, så bli de nesten bestandi venna igjen. Han der kvite fyrn me all skjegge fortell at alle må vær snill). Det ent me at alle satt rundt båle og spist brød me kjøtt på, evt. kjøtt me brød på, veit ikke helt kos vending de brukt.

Så æ trur det va sånn det bynt. Det e desverre flere moderne pålegg problem i verden. Nemlig at pølsa e rund. Det går jo greit om man har spiral loff. Men ka me brødskiva og knekke brøde. Man må liksom prøv å skjær evt pelk av de bitan som stekk ut på sian, å legg de der pølsa ikke rett. Så man har jo et dilemma da, enten ha en plass me mye pølse og mye brød, eller byn å pelk. Gud kor kjedeli!

Neste e et problem som egentli ikke e så stort prøblem. Det e bare å tenk logisk. Når æ va lita så lært søstra mi at brødskive m kvitost og jordbærsyltetøy va nydelig. Først så mått man ha smør, ost så syltetøy. Probleme me det va jo at syltetøye brukt å skli av. Men i en alder av 18 år fannt æ plutseli ut at man kun jo ha syltetøye Under ostn, som et lim. SÅ lurt! hehe. Det e også godt å ha brødskive me nugatthi og kvitost 🙂

Kos man bruke pålegge, e ganske forskjelli fra person te person. Ei venninne av mæ hadd en periode hu hadd alt muli på den her skiva. Den verste kombinasjon va: brødskive, smør,nugatthi,servelat og majones. Trur kanskje hu også hadd kvit ost på.

Så ka bruke du på skiva? Ka e godt og ka e helt forferdeli? Trur at det en har på brødskiva fortell mye om kos person du e 🙂

Ha en god pålegg dag =)

Fylla har skylda

Da vokna æ i morrest å fann ut æ hadd vært ute i går. Håre va enno bløtt etter regne ute, sminken va Ikke tatt bort og det va masse knekkebrødsmula i senga mi. Med andre ord had æ tydlivis spist knekkebrød før æ la mæ. Har du nåen gang logge på knekkebrødsmula? Uansett så vokna æ, klart ikke æ ta hode bort fra puta, å holdt på å flir i hjel. Det skjer jo ikke hver dag, så æ skjønt jo egentli da at æ ikke bare hadd drokke vann dagen før.

Men, ka va det æ sku skriv. jo spenol. Spenol e bra,mene no æ iallefall. Den hold hudn og tilogmed spenene myke, atså te kua. Så spenol e både for kjøttetera og drøvtyggera. Meget bra! Men koffer høre æ så mange rykte om spenol da? Det værste va det rykte om at man får mere hår av å bruk spenol. Feks på arman, har æ mer eller mindre hår på armen etter at æ ha brukt spenol? La mæ avkreft det her rykte, me å spør folke; har dokker nåen gang sett hår på juran te ei ku? NEI! akkurat, så me andre ord får man ikke mere hår om man bruke spenol. hehe, vorre litt kjedelig om det ha vært sant da. Iallefall villa æ ha set ut som bigfot. ikke at æ har så store fota men at han har så mye hår. Han som gikk på tv3 vettu.

No ser æ på mtv, ser hu beyonce og shakira. Koffer ser de helt likens ut? de søng om karma, men ka har det me saken å gjør? hmmm..

The american way


Jess da har æ vært i USA også! Det anbefales på det sterkeste, ikke bare pga av at man blir flinkere i engelsk, men så er det billig. Og ikke minst svært soort. Turen begynte med en trivelig tur med tog til Oslo s, var til tine og spiste bislett kebab og shoppet aalt for mye.. Heldigvis er tine en utmerket pakker, så jeg fikk plass til alt. Så var det å komme seg til flyplassen før flyet skulle gå. Kom meg ned til Oslo s, tok flytoget og var på rett siden av klokka, til plutselig toget ble stoppet av politiet. Der måtte vi vente i 20-30 min, DA begynte jeg å bli stresset! Kom meg til flyplassen og håpet på lite kø. Meeen hvordan kunne jeg vite at akkurat den dagen så var det sikker en million som skulle til USA?? Off.. Heldigvis fikk jeg smisket meg til en ceck-in boks, og kom meg til koffert drop’en.

Der står jeg å småtripper til jeg hører : "KLM Someone going with klm to amsterdam?!"  Jeass, svarer jeg nervøst. Den hyggelige damen sa at flyet hadde bestemt seg ( selvfølgelig ikke selve flyet, men kapteinen..)  for å dra 10 min tidligere enn planlagt.. Jeg så antydninger til svarte prikker, helt til hun sa at jeg kunne få komme fremst i køen. Phu! Alt gikk smooth til jeg kom meg inn i flyet. Fant plassen min, som var med en nødutgang, akkurat som jeg hadde håpet. Haha, tenkte jeg med ondskapsfull blikk; jeg kommer meg først ut om det skjer noe..! 

Klokka gikk og flyet sto fremdeles fredelig i ro. Så hørte jeg en forferdelig lyd. Det va den nederlandske kapteinen som begynte å prate dutch i høytalerne. Heldigvis sa han alt på engelsk også. Da fikk vi høre at det va tekniske problemer med flyet. De hadde funnet ut at de hadde mistet en skrue og/eller en bolt av ene vingen på turen til oslo. Så de måtte finne den før de kunne ta av. Altså ikke lete på bakken for å finne den, men å se om de hadde akkurat den typen i norge eller om de måtte bestille en fra nederland. Så der satt vi utålmodige og ventet i 15min å ventet til kapteinen viste seg igjen. Denne gangen sa han at de hadde skruen i norge og vi kun måtte vente i 30 min før flyet kunne ta av. Om vi ønsket kunne vi bruke mobilen til skiltet med Fest setebeltet bli tent.

39 min etterpå var vi i luften og alt gikk flott til vi landet på shipschole i amsterdam. Jeg kom meg av flyet og vandret mot nærmeste exchange disk for å kjøpe dollar. Så gikk jeg for å finne gaten min, da oppdaget jeg at flyplassen hadde maaange flere gater enn det jeg har sett før. Så fant jeg et oversikts kart , jeg skulle til gate E09. Kartet visst meg hvor jeg skulle gå og hvor lang tid det skulle ta. Jeg takket til en usynlig mann for at jeg hadde god tid,  fordi det skulle ta  30 min å gå dit. På veien var det pass kontroller, securety sjekker og noen menn som spurte nysgjerrig om hva jeg hadde i kofferten og om jeg hadde pakket den selv. Jeg svarte som et førskole barn at jeg hadde pakket alt selv og hadde kun med meg klær og sko. Samtidig håpet jeg at de ikke kunne lese tanker eller plutselig skulle dra frem en løgndetektor, for det var jo nemlig Tine som hadde pakket kofferten, mens jeg så på…

Flyet var det største jeg noen gang har sett! Rett og slett enormt, med plass til bena og egen tv med alle de nyeste filmene. Jeg fikk gratis drikke og mat. Maten var ikke såå god, men det gikk ned. Flyturen gikk ca 7,5 timer og i løpet av den tiden fikk jeg faktisk bare krampe og kneppsenna en gang.

Kom frem på flyplassen så var det enda mer passkontroll og spørsmål om kofferten, de er tydeligvis meget strenge med å ha med seg melkeprodukter, pølser og frø. Igjen hadde jeg kun med meg klær og sko.

Fra flyplassen til St.Olaf College tok jeg taxi. Taxi sjåføren het Abdulla og var opprinnelig fra Nairobi i Kenja. Han hadde spilt fotball i sine yngre dager, og laget hans fikk komme til Englands for å trene med Backham og gjengen. Han lurte meg med å legge til tre dollar til prisen, han trodde jeg ikke så det, MEN det gjorde jeg. Var for feig til å si noe, også var det jo bare 3 dollar ( i norske kr har det vært 20 kr).

College var kjempe stort, var ca 3000 studenter der. Jeg kom i ferien mellom 2 og 3 semester (de har nemlig 3 semester på et år i USA), Var det ikke ås mange der. Hun jeg var på besøk til heter Inger-Mari, men går under Inga. Hun bor i Larson Hall. Alle bygene på skolen har norske navn fordi det var en norsk, faktisk fra Snåsaa, som grunnla college. På skolen læres det alt mulig, og norsk.

Jeg var i usa i 12 dager, og i den perioden hadde jeg jetlag, sto på snowboard og slalom, spist mye asiatisk, var på enorme supermarkeder, spist typisk amerikansk mat, bowlet på amerikansk vis, så superbowl finalen, lærte en avansert sang på piano, lærte meg engelsk mye bedre, var på en av verden største kjøpesenter; Mall of America, handlet enda mer og gjorde sikkert mye mer som jeg ikke kommer på akkurat nå.

Bowlinga var morsom og lærerikt. En gjeng med utvekslingsstudenter og meg, konkurrerte om hvem som måtte lage middag. Vi var helt alene i bowling hallen, til det plutselig stormet inn en haug med amerikanere, akkurat som man ser på film, drakk de øl og spiste nachos mens de bannet når de ikke fikk strike. Det ble annonsert at det var trening til en hard turnering. Det var kjempe artig bare å observere hvordan de holdt på.

Å stå på snowboard og kjøre slalom var ikke det første jeg tenkte på når jeg ankom Minneapolis, fordi det var helt flatt. Ikke en eneste haug så langt øyet kunne se. Men vi kjørte i ca 1 time frem og tilbake til vi fant en haug, i norske øyne, men et stort slalom anlegg i amerikanske øyne. Det var mange bakker, med stolheiser og greier. Meget morsomt!

Må bare nevne veiene i USA. Det er ingen svinger. Kun rett frem til du kommer til et kryss, så velger man vei, så er det rett frem igjen til neste kryss.. Sikkert praktisk ,men liker heller svingete Norge.

Mall of America var sinnsykt! Om en ganger Ikea med 10 og det var 4 etasjer, en rakk ikke alt på den dag. Vi ar der i 4 timer ene dagen kun får å se, og andre dagen i 12 timer for å handle, fremdeles rakk vi ikke opp til tredje etasjen en gang. Også så billig, kommer ikke over det. halleluja!

Været må også nevnes; det var RÅ kaldt! Har aldri opplevd slik kulde, en natt var det over 30 minus og på dagen var det oppimot -28 og vind, helt grusomt! Så det var ikke vits engang å prøve å gjøre noe ute. Men uansett hvor kaldt det var, så var den mange ekorn som lekte seg i snøen og lette etter mat. Artig.

Flyturen hjem var nydelig, hadde en toseter alene, så jeg lå strak ut å spiste God flymat og så filmer som The Guardian, The Prestige og Litle Miss sunshine.

Den delen av amerika jeg har vært er en flott plass og menneskene er veldig hyggelige. Jeg skal garantert studere et år enten i USA eller på Hawaii.

Synd at mange har fordommer mot amerika pga av historien, presidenten og politikken. Men dra dit og opplev, det sier i allefall jeg!

Jah kommer ikke på mye mer akkurat nå, men lurer du på noe så bare spør!

– Marit-  

 

 

 

ps. finner du noen skrivefeil, så hold det for deg selv =)