Dump meg her og dump meg der

Alle har en gang i livet blitt dumpet. Om det var når du var 14 eller 25, så føles det nesten på samme måte – hver gang. Har du enda ikke gått i gjennom den opplevelsen, kommer du dessverre til å oppleve den en gang. Hvis du ikke er et av unntakene da, som allerede har funnet mannen i ditt liv.

Å bli dumpet er verken fint eller spesielt hyggelig, derimot er det (noen ganger) lettere å være den som dumper, da du allerede har innfunnet deg ved tanken at det skal bli slutt og at du ikke ønsker å tilbringe mer tid med dama/fyren. Hvordan man velger å gjøre det slutt, avhenger i noen grad hvor lengre dere holdt på. Jeg tenker når det er strekt seg over 3-4 måneders grensa, så er man pliktig til å gjøre det slutt på en ordentlig og menneskelig måte. Dessverre så er nok den vanskeligste måten, den rette; å møte vedkommende, snakke ut og forklare hvorfor du ikke ønsker å delta i dansen lengre. Da får begge muligheten til en avslutning på det hele. Derimot finnes det mange andre alternativer som jeg har hørt og opplevd bli brukt.

En venninne av meg kom hjem til typen for å se gullrekka. Hun fikk sjokk i det hun kom inn døren. Han hadde satt opp stearinlys i hele stuen, lagd middag og sprettet en vin i det hun kom inn på stuen. Hun trodde han skulle fri til henne. De spiste og koste seg, og i det senkveld runnet av – sa han at han måtte snakke med henne. Hun stålsatte seg, hun ville ikke hoppe av glede. Han la ikke noe i mellom, og sa rett ut at han ikke ville at de skulle være kjærester og at han ikke hadde følelser for henne lengre. Hun mistet haken i desserten og var lamslått. Her vil jeg si at han prøvde litt for hardt for at det ikke skulle være «vanskelig», og lagde heller «et siste måltid» sammen. Litt ondskapsfullt, ikke sant?

Andre feige, umodne og sjokkerende måter å gjøre det slutt på, er blant annet over en kort mobilsamtale, på en lapp eller at han/hun får kompisen til å gjøre det. Den som blir dumpet sitter igjen med følelsen at man er blitt lurt, at det de hadde sammen eller hun/han selv, var nok verdt til at han/hun kunne møtt opp personlig og sagt det.

Jeg tenker at er man over 14år, så skal man ha ryggrad og respekt nok til å gjøre det slutt ordentlig. Med mindre en faktisk er iskald, eller rett og slett har faket «følelsene» for den andre – med meningen- for å få kos, sex og noen som er glad i seg.