Mandagsbarn

Jeg tror jeg har gått i dekning, så godt det lar seg gjøre i alle fall. Håret er mørkere, klærne i den fargen været er, som forresten kan være litt vanskelig å matche, går med solbriller og jeg smyger meg rundt i skyggene, og unngår å skille meg ut på skolen. For å si det sånn, så er det slik jeg ønsker det skulle være, men sannheten er ikke i nærheten.

Jeg er da velsignet med en veldig i gjenkjennelig høy nordnorsk stemme. Det føles som at når jeg snakker, så stopper alle andre. Det kan hende de slutter å snakke fordi dem tror det er noen som skal si noe i plenum eller så gjør de det av frykt/ sjokk. Det skal sies, jeg bor i Fredrikstad og disse søringene snakker veldig rolig og behagelig, så det er ikke akkurat vanskelig for en nordlending å høres her nede. Her sitter dem rolig og snakker behersket med et bekvemt toneleie i kantinen, og med et ser du alle stirrer vettskremt opp av matpakka, med øyne som en nattugle og lurer på hva i gudsnavn det er som forstyrret roen. Slapp av folkens, det er bare nordlendingen som lurte på hva klokka var – og hun stod faktisk i gangen..Så ja, det er vanskelig å blende inn her.

Så kan du tenke deg når man skal diskutere med søringene. Ved å observere søringene når de skal diskutere så ser du at de sitter de godt til rette, helst med pledd, sminken perfekt påsmurt og toneleiet holder takt og tone. De beveger seg en sjelden gang og holder somregel hendene rundt en stor kopp med grønn te. Dem viser nesten ikke tegn til provokasjon, og hvis det er tilfellet – tar dem seg an time out.

Hvis du skal observere nordlendingene i diskusjon, må du først ta noen forhåndsregler. Ikke stå nærmere enn 2 meter og ta på regndress. En diskusjon mellom nordlendinger kan begynne ganske rolig – hvis man ser bort fra at toneleie fra første stund -ligger godt under taket. Nordlendingene sitter sikkert på stoler i begynnelsen av samtalen, pleddet er oppskrytt og lunka vann med gress-smak er uaktuelt. Under diskusjonen slår de med armene, toneleie byttes fra å være lav til høy, dem har ukontrollerte beinbevegelser og sminken ender tilslutt på kjevepartiet – ikke fordi at noen tar til gråt, men på grunn av et heidundrende engasjement og/eller temperament. I begynnelsen av diskusjonen kan det hende det er både faglig og strukturert, men underveis skal man skal lese mellom linjene – fornærmelser og slibrige faktaopplysninger blir skutt ut fra kjeften.

Så hvordan kan da en diskusjon mellom en søring og en nordlending ende bra? Jeg føler at bare jeg åpner munnen, så blir de fornærmer fordi dem ikke skjønner hva jeg sier og mener jeg må tilpasse meg deres dialekt. Dette er faktisk en reel situasjon – og det var på det tidspunktet at jeg innså hva som skjer med mennesker som ALDRI tørr å flytte fra hjemkommunen – dere blir jo så trangsynte og innesluttet! Kom dere ut, ta en sjanse og lev livet!

Her har jeg bodd i en uke - det er livet det!

Her har jeg bodd i en og en halv uke – det var livet det!