PMS står ikke for Perfekt Mandags Stil…

Av og til er det helt fantastisk å være kvinne!

– Nei, det er det ikke, i alle fall ikke når PMS’en slår til. For dem som ikke har hørt om begrepet før – google it! Før du får deg en svært kjip opplevelse, spesielt hvis du er gutt. Det er som at deler av deg blir gal; du oppførere deg delvis som ei heks, usikker mus og et helvettes monster. Og til hvilken nytte? Ingenting. Det eneste dette kan brukes til er hvis du er i et forhold, så er dette den ultimate testen om han virkelig liker deg så godt som han sier. For hvis han klarer å holde ut med deg i denne perioden og klarer å håndtere de drastiske episodene, som kan komme helt ut av det blå – mener han det han sier og du burde holde på han. Men så har vi de gutta som vet godt hvorfor du er slik, men liker å kaste bensin på bålet. Herregud, så sint man kan bli. Og etter å ha kjeftet han full av dritt, så avsluttes det med at du selv begynner å gråte. Man har faktisk ingen kontroll. Så hvorfor kan ikke gutta bare ta hintet, når du forteller at du har pms og er «litt» irritabel, kan han ikke bare gjøre det du sier. Når du spør – kan du gi meg en klem? (etter at du har kjeftet på han for noe), og svarer han Nei, blir du jo selvfølgelig mektig fornærmet og såret. Liker han ikke deg lengre?! Må jeg gjøre det slutt fordi han ikke lengre vil gi meg klem? (Her dukker den usikre musa opp). Her mener jeg da at alle gutter burde svelge den kamelen og bare gi jenta si en klem (likevel hun kanskje ikke har fortjent den..), for det er jo nemlig ikke hun som gjør dette, det er jo PMS’n. Det er jo faktisk damer som har havnet i fengsel etter å ha hatt et sinnsykt utbrudd av pms- som selvfølgelig gikk utover en mann.. Og denne mannen svelget nok ikke noen kamel!

PMS’en min har ikke gjort noe nyttig for seg i disse dagene. Jeg har hatt opp til flere personligheter (som nevnt; heks, mus og monster) og han jeg holder på med har fått en presentasjon av forslagene, inkludert ekstra forestillinger.. Så får vi se om jeg fremdeles kan si at jeg holder på med noen..

Mens jeg prøver å glemme opptrinnene i helgen, prøver jeg å lese på eksamen, skal lete etter julegardinene og prøver å være glad. Når du er sur som en rotte, er det ikke lett å late som du er verdens gladeste. Man klarer faktisk å provosere seg selv, av sin egen falskhet. Så jeg ga opp å være glad, og skulle heller prøve å finne gardinene.

Gardinene ligger i verdens minste kott. Under alle eskene. Døra til kottet er halvveis dekt av jakker som henger på knagger. Så hver gang jeg bøyer meg inn for å slite ut en eske, sitter håret fast i borrelåsene på jakkene og dras litt og litt ut av hårstrikken. Borrelåsene får også håret til å bli elektrisk. Så mens jeg står og sliter ut esker, er varm og klam, klistrer det elektriske håret seg i ansiktet. Fantastisk. Jeg har bare lyst å hyle. Jeg dynker håret med hårolje – så nå er håret fettete i stedet for elektrisk. Perfekt stil for å krangle med seg selv i kottet.

Endelig finner jeg riktig eske, der er gardinene! Hodet ble helt blankt da jeg kun finner en rød gardin. Hvor er de andre? Jeg slår meg i panna og husker at jeg har lagt dem i en eske under senga. Med nytt mot begynte jeg å lempe eskene inn i kottet igjen. Så var det å fiske frem eska fra under senga. Der var de heller ikke. Med tårer i øyene, kastet jeg den idiotiske eska inn i kottet slik at treningstøyet mitt falt ned og fløt utover gulvet.. I dette øyeblikket tror jeg jeg kunne ha bitt i stykker en jern spade.

Så nå sitter jeg her og knasker non stop, sender stygge blikk til den ene røde gardinen min og prøver å overse at håret føles som en smørpakke..

Nonstop

Dagens følelse..

Dagens følelse..