Rus-masken..

Det pøsregner utenfor vinduet mitt, mens jeg sitter inne og prøver å skrive hjemmeeksamenen min. Jeg skriver om mennesker som gjemmer seg bak rusen. Som for eksempel mennesker med dårlig selvtillit og sosial fobi bruker amfetamin for å føle seg fantastisk og uovervinnelige. De jeg fokuserer på, er tunge narkomane som har gjort dette i mange år. Men så slår det meg; hva er det vi «vanlige» gjør når vi drar ut på byen? Nå skal ikke jeg dra alle under samme kam, men de fleste kjenner seg igjen i å drikke seg til mote, drikke seg selvsikker, drikke seg pen osv. Gjemmer ikke vi også oss bak rusen da? Mange jenter og gutter drar ut på byen for å finne seg en utvalgt, ikke nødvendigvis bare for en kveld, men rett og slett for å møte det motsatte kjønn. Og hva gjør vi, jo vi drikker oss til mote. Har vi rett og slett ikke mer selvtillit enn at vi må drikke alkohol for å sjekke? Eller er det fordi jenta eller gutten som du vil sjekke opp, er mer mottakelig under alkoholens påvirkning? Ikke minst med det, men vi er ute hver eneste helg. Klassifiseres det som at vi er nødt til å drikke, en type avhengighet? Eller er det det sosiale man er avhengig av og alkoholen er en del av det?

Jeg tror det er mange der ute som sikkert har hatt godt av å dra ut å sjekke edru, konfrontere og takle problemer uten og må gjemme seg bak den deilige følelsen av avslappende alkoholrus. For man blir svakere av og konstant bedøve og utsette problemene, og uten litt motgang i livet blir man ikke sterkere.

Jeg er ikke enig i valget, men på en sær måte kan jeg forstå amfetamin misbrukerne; de er redde, har et forferdelig selvbilde, angst og sliter med paranoia, men når de tar amfetamin – blir de supermenn.

RUStelefonen