Prøver noe nytt – Akupunktur

Noen ganger må man rett og slett slite seg ut av den daglige rutinen – og gjøre noe helt annet. Jeg, for eksempel, gjør dette ved og spontant å kjøpe en drikke på butikken, kun fordi den har fancy etikett. Og etterpå finne ut at den ikke smakte noe særlig og var absolutt ikke verdt de 35kr jeg brukte. Men gjort er gjort, så da vet jeg det til neste gang. Dette er jo småting, men nok til at det skjedde noe spenstig den ene grå dagen. Det er da det er morsomt å prøve noe helt nytt – og denne gangen ble det akupunktur.

Jeg skal bli sykepleier, så har ingen problemer med nåler – så lenge dem ikke skal i meg. I tillegg er jeg ikke komfortabel med at fremmede tar på ørene mine, så det var jo bare typisk at det var akkurat her nålene skulle settes. Men skal man prøve noe nytt, må man flytte litt på sperrene. Det nålene skulle gjøre med meg, var å løsne på spenninger og stress. Jeg var naturligvis litt skeptisk om dette ville fungere, men tenkte at det jeg ikke har prøvd før, vet jeg lite om.

Jeg satte meg i stolen og akupunktøren begynte med å sette ei nål mellom øyenbrynene mine. Jeg forberedte meg på et skikkelig nålestikk, men overraskende nok, kjente jeg ingenting. Det var en veldig rar følelse, så jeg begynte å le. Så fortsatte han med å sette seks nåler i øret mitt. Det var ikke så mye å le av.. De to første kjente jeg ikke, men resten kjente jeg. Et øyeblikk følte jeg som at han stakk igjennom det vesle øret mitt. Når han var ferdig med høyre øret, stoppet han så på meg. Han hadde oppdaget det engstelige uttrykket mitt. «Går det bra? Vi kan stoppe.» sier han. «Joda, det går bra.» svarer jeg. «Kjør på, må jo gjennomføre når jeg først er her!».

Da satt jeg med 13 nåler i hodet – nærmere bestemt seks i hvert øre og ei i panna. Den i panna kjente jeg ikke, men ser den så vidt hvis jeg vippet øyenbryna opp og ned. I ørene føles det som at man har sittet med harde musikkpropper i, i alt for lang tid. Det trykte liksom litt, vanskelig å beskrive. Jeg fikk beskjed om å trekke pusten dypt, lukke øynene og slappe av. Det føltes først veldig feil; å sitte helt stille med øynene igjen og med nåler i ørene, mens han går rundt og fikser ting. «Tenk om han dulter bort i meg, da trykker han nålene lengre inn.» Tankene suste hit og dit, men etter hvert skjønte jeg meningen med hele greia.

Jeg ble salig i kroppen. Armene ble litt tyngre og skuldrene havnet på et normalt nivå. Tankene raste ikke i like høy hastighet som før, og jeg slappet av. Slik satt jeg i 30min, og utplukkingen av nålene gikk smertefritt. Jeg blødde ikke engang, så anklagelsen om at han nesten stakk igjennom øret, var vel litt overdrevet.

Konklusjonen av dette, er at jeg ble positivt overrasket. Og kunne godt ha prøvd det om igjen, men helst ikke i ørene. Det var nok den ene gangen..

Da har jeg prøvd noe nytt i denne måneden også, gleder meg til hva neste måned lurer med seg!