Prøver noe nytt – Nettdating.

Nettdating. En relativt ny måte å møte mennesker på. Her kan du legge inn et utvalgt bilde av deg selv, skrive det du vil andre skal tro om deg og krysse av ulike bokser om hva du liker. Etter mye mas fra venninner som sier dette er «the shit» og alle finner noen å date på nett, måtte jeg gi det en sjanse. Med en skeptisk mine, lette jeg etter den rette siden for meg og det er faktisk mange å velge mellom. Selvfølgelig klarte jeg ikke å bestemme meg, så tok den med finest logo – Sikkert bra, tenkte jeg. Registrerte meg og måtte igjennom en hel undersøkelse for at nettsiden skulle finne den som var riktig for akkurat meg. Etter 5min med avkrysning, ga jeg litt faen og trykket det samme resten av listen. Tilslutt måtte jeg legge inn et bilde av meg, så var profilen ferdig. Med et fornøyd smil om munnen, var jeg klar til å erobre internett-date-verden!

Det første jeg trykte på var de som hadde høyest match med meg. Spent ventet jeg på at pcn min skulle avsløre en potensiell drømmeprins. Og hvilken reaksjon jeg fikk. Jeg trodde ikke mine egne øyne. De første bildene som dukket opp glemmer jeg aldri. Først av en mann/gutt som lagde trutmunn og holdte hendene sine opp slik at det formet er hjerte. Hvem har lurt han til å legge ut det bildetpå en datingside der det er bildet er det som selger?? Deretter har vi flotte eksempler av menn som stirrer intenst i kameraet, en herre med en gammel morken ullgenser fra tidlig 90tallet, en som tydeligvis tror han er en deilig latino og har skjorten kneppet opp ned til navlen og til sist men ikke minst en som tar bildet av seg selv i speilet med mobilen, mens han ser ned og inn i mobilen.. Jeg hadde blanda følelser. Var dette virkelig de beste matchene for meg? Jeg har da aldri likt menn som lager trutmunn og former hjerter med hendene, går med enten gamle ekle ullgensere eller er en svett wannabe-latino. Heller ikke dem som ikke er intelligente nok til å se inni speilet når de prøver å ta bilde av selg selv. Jeg ble oppriktig skuffet, men måtte gi det en liten sjanse til. Klikket på side to og der hadde det gjemt seg en som så ok ut, gikk på profilen hans og fant ut han var like høy som meg. Og jeg rager 160,5cm over bakkenivå! Nei dette ble for dumt, så jeg angret hele greia, sletta profilen, mens jeg bannet over all tiden jeg hadde brukt på dette.

Til syvende og sist så er det vel noen som har funnet hverandre på nett, og de har det sikkert kjempe flott. Men jeg mener at nettdating er latskap og feigt; man trenger ikke å dra ut av hjemmet en gang, det blir som å handle klær på nett eller tv-shop. Jeg mener at man skal være litt tøff og utsette seg for, ja, de kjipe og kleine situasjonene som en date kan tilføre. Og det er jo disse fatale datene som skaper de beste historiene til neste gang! Men selvfølgelig, skal man først på en date så må man ha en annen innstilling enn å forvente det verste. Med mindre du skal på blinddate, da er det lov å forberede seg på alt..!