Now you’re just somebody I used to know

Fikk meg en liten tankevekker i dag. Jeg så igjennom bildene på facebooken min, lo og tenkte på tiden som har vært. Jeg så en som jeg ikke hadde snakket med på mange år, som jeg gjerne ville si hei igjen til. Jeg trykte på taggen på bildet, og oppdaget at han hadde slettet meg. Javel tenkte jeg. Har jeg gjort noe? Jeg sendte han en hyggelig melding om at han hadde slettet meg, at han måtte ha et flott liv videre og han har gitt meg mange morsomme minner, smileansikt. Svaret var ikke slik jeg forestilte meg. Det kom et svar, som jeg tolker som litt ampert, at det hadde han gjort for 2 år siden, så han kunne ikke ha gitt meg så betydningsfulle minner.. Okey.. hehe, så hva skal jeg si? Jeg kjente jeg ble litt provosert. Forventa han at jeg skulle følge med om han sletta meg? Han sletta meg for to år siden, og da bodde vi i samme by og snakket sammen. Mange rare mennesker i verden. Så har du en annen kar, en jeg snakker med kanskje en gang i året. Han har ikke slettet meg, han ble kjempe glad når jeg spurte hvordan han hadde det. Han slo til med mange interne vitser fra gamledager.

Det er vel mange ulike grunner til at man sletter «venner» på facebook. Jeg skjønner hvis man rett og slett ikke kjenner den personen, ikke vil ha kontakt osv osv. Men hvis man sletter noen, må man i alle fall stå for det og ikke bli grinete fordi den som ble slettet, ikke la merke til det.

Det er vel begrenset hvor mye man skal følge med på, når man har over 400 venner.. Det blir veldig travelt hvis jeg må til stadighet sjekke om noen har slettet meg! Men når jeg tenker jeg om, så kanskje det er greit at noen sletter meg i ny og ne, så blir det en jevn balanse mellom nye venner og «uvenner» 🙂