Kjærringemnet har pause!

I det siste har det blitt lite, nei, ingen husflidprosjekt. Jeg tror den delen av meg dukket opp når livssituasjonen min va mottagelig for det. Prosjektene mine nå for tiden handler mer om å oppnå mål og utføre ting som jeg har lyst til. Som at jeg skal feire 17.mai på Galdhøpiggen, ta deler av utdannelsen min i Afrika, komme meg tilbake i riktig divisjon i håndball og bli en fabelaktig sykepleier. Det er fantastisk å ha slike mål, og ikke minst at alle rundt meg støtter meg. Et er godt å vite at de menneskene som er i livet mitt nå, liker meg for den raringen jeg er og gir meg ikke dårlig samvittighet for at jeg er meg.

Jeg har til nå hatt en Just say Yes innstilling til det jeg blir invitert med på. Så har vært steinhard supporter til Stjernen Hockey og Slevik Innebandylag. Kort sagt så var NM-finalen i Innebandy sykt mye bedre enn bunnoppgjøret mellom Stjernen og Manglerud. Slevik, det laget jeg heiet på, vant finalen. Så det ble en heidundrende fest, med et fantastisk nachspiel som varte til svart-trosten stod opp. Det er lenge siden jeg har spasert hjem kl 06.00 på en mandagsmorgen, med innebandyskjorte og en ekstra lue.

Så hva blir neste? Er det supporter jeg skal være eller er det nye utfordringer? Gleder meg til å se hva tilfeldighetene kaster mot meg 😀