Skulle, kunne, burde.

Er man herre over eget liv eller er man styrt av tilfeldigheter? Vi tar egne valg, men hva har skjedd hvis jeg ikke har vært 10 minutter forsinket, har livet vært annerledes da? Er det å være forsinket en del av skjebnen? Kan man velge feil og miste skjebnen vår? Så hvem kan man skylde på hvis alt går galt? Er det deg selv, han eller skjebnen?  Eller er sannheten som regel for kjedelig, at man har ansvar for egen lykke, uansett hvilken «lykke» du trodde du ville ha.

Det som er så frustrerende, at man egentlig kan styre sin egen skjebne, men du har ingen garanti for at det er skjebnen. Eller har man det? Skal man da være bevisst over og gjennomtenkt i alle avgjørelser, tenke fordeler og ulemper før man velger handling? Eller kan man slappe av og satse på at skjebnen og flowen fikser det, at en flyter med der livet fører deg? Hvis man lar tilfeldighetene bestemmer, kan man klage etterpå? Jeg viser Leonardo Da Vinci og nevner den gyldene middelvei. Jeg tror man skal tenke over konsekvenser og fordeler, men ikke hele tiden.  Noen ganger er det befriende og bare si Ja, og kaste seg med, la tilfeldighetene styre og slappe litt av. Jeg tror også man blir kjedelig som person hvis man konstant skal passe på hva man gjør og sier. Er man mer åpen, avslappet og spontan blir man mer fargerik.  Men sier det igjen; den gyldene middelvei. Men Hva er det som styrer skjebnen vår? Jeg nekter å tro at vi følger et manuskript, så kanskje det våre feiltrinn som styrer og uten dem, hva ville da formet livet? Hvis vi aldri tok feil kurs, ville vi aldri forelske oss, få barn eller finne ut hvem vi er?

Så hvem er jeg? En singel kvinne som har gjennomgått et brudd og har mange livserfaringer. Betyr ikke det noe? Kjærlighetssorg er tross alt en vanskelig utfordring, så burde man ikke få annerkjennelse for å utholde det? Fordi på slutten av enda et mislykket forhold, når alt du har er krigssår og tvil om deg selv, så må man nesten lure; hva er det verdt?

Men som de sier, livet skjer mens du planlegger noe annet. Så kanskje det er på tide å klarne tankene, slippe ned skuldrene og ta livet som det tilbyr seg.