Helt vanling hendelse i hverdagen

Det var lørdag og skulle på jobb til kl 13.00. Våkner med et øye akkurat litt større enn det andre, slik at man akkurat ikke får jevnet det ut med sminke..  Jaja, tenker jeg, skla ha både briller og jobbe inne, så det går bra. Vandrer ned (les: tok heisen) ned og gikk ut til sykkelboden. Der står den flotte sykkelen min klar til å bære meg til jobben, trodde jeg.. I det jeg skal til å trille den ut, ser jeg at bakdekket er helt flatt.  Typisk. MEn siden jeg til en forandring hadde kjempe god tid, så jeg at bussen var tilgjengelig. Gikk samtidig innom cubus for å kjøpe beiking til håret, tenkte å friske opp etterveksten før jeg skulle ut på bytur etter jobb.

Gikk fint på jobb, fikk en kompis til å kjøre meg hjem. Løper inn døra, slår på radioen og blander til bleikinga. Her skal det gjøres effektivt, skal jo ut å gjøre byen utrygg. Begynner bra, deler opp håret, legger på litt og litt. I det jeg kommer opp mot toppen, faller den en liten «stripe» med beiking, INNI ØYET mitt!

Faen, var det eneste ordet som gjentatte ganger ble ropt ut på badet. Jeg kastet alt håret i et strikk, stakk øyet under springen i vasken og spylte til. For å si det slikt, så var det IKKE behagelig.. Etter ei stund med banning, spyling og intens øyedråpe drypping, svei det ikke lengre. Jeg hadde da fått et vakkert rødt øye.. Men var optimist, det kunne gi seg om noen strakser det, så fortsatte å stripe håret.

Så flink som jeg var prøvde jeg å få det til å se naturlig ut, ikke ta helt inntil hodebunnen for å få litt ettervekst, la tilogmed noen plasser være helt uten bleiking, for å gå naturlig look. Måtte ta av hanskene og og til, men vasket hendene godt og tørket av på en hånduk. Etter noen min, sa jeg meg ferdig, men oppdaget at det var jo så mye igjen.. Hmm, skulle jeg bare ta alt da tro? Joda, stakk hanskene ned i beikinga og la litt ekstra her og der. Da skulle jo dette virke i 15-20 min, hvis man ønsker medium beiking, passet meg bra det. Imens måtte jeg vake andre siden ansiktet, siden jeg hadde spylt av all sminke på motsatt side. Vasket og trikset, tok på ekstra mye fuktighetskrem for å fjærne resten av sminken med hånduken. Det jeg da strategisk nok hadde glemt av, var at den håndduken, jeg skrubbet den ene siden av ansiktet med, hadde jeg tidligere tørket hendene med. På hendene hadde jeg hatt bleiking.

Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å le. Der sto jeg da, med et plummerødt øye på høyreside og på venstresiden var ansiktet mitt flammerødt av den kjemiske reaksjonen på bleikinga.. Vakkert.  Og jeg som skulle ut. Men nei, jeg skulle ikke bli nedenfor, jeg hadde både fundation og det var litt mørkt ute, dessuten så kan man bare ta litt ekstra rouge på andre siden, er det ikke det man gjør når man skal se fresh ut da?

De 15-20 minuttene gikk, jeg var klar for middels bleika hår.  Skylte og vaska håret, så snudde jeg speilet til. Det jeg ikke har ofret en tanke var at beiking blir gult, hvis det ikke er lenge nok i, og siden jeg hadde i så mye i i slutten, så fikk jeg et middels bra resultat.. Jeg hadde delvis gult hår, men uheldige naturlige striper.. Der jeg ikke har tatt bleiking, var det grå flekker.  Iallefall så så det slik ut. Fabelaktig. Fønte håret får å se om det ble bedre da.

Resultetet var så som så. Fikset håret så de mørkepartiene ikke vistes, smørte utover fundation og litt rouge her og der. Jeg så lettere orange ut med tydelig ny bleika hår. Men men, bytur skulle det bli. Så kasta meg inni den første taxien som kom. Tydligvis var det flere som reagerte på mitt nye utseende, for taxi sjåføren var mistenkelig stille..

1 tanke om “Helt vanling hendelse i hverdagen

  1. Ann-K S Brun

    He he, ser da levandes for me 🙂 Sku gjerne ha vært flua på veggen en dag hos d!

Det er stengt for kommentarer.