Spionering fra vinduet mitt

Jeg har funnet meg en ny favoritt plass på rommet mitt,
nemlig her i vinduet mitt. Jeg har en
brei vinduskarm, så min velpropposjerte stjert passer perfekt. Herfra
legger jeg merke til mye rart og menneskene som går, sykler og kjører forbi har
ingen anelse at jeg sitter i beste høyde og spionerer på dem.

I dag står det en blå postmannpat bil og en stor svart
varebil utenfor vinduet mitt, lengre nede på kaia står det en sølvfarget bil.
Og det er utallig andre bilder som raser forbi, uten å ta hensyn til at det
faktisk er 30 sone her. Må si at den beste tiden å sitte og glane på irriterte
bilister, er midt i rushtrafikken. Da er det mange som tror at ingen kjører på
denne lille ”snarveien” ut av byen. Men det skal vi høre om senere.

Akkurat nå går det en kar med to forskjellige sko forbi, og
en som har handlet alt for mye på bunnpris. Så har vi en kul gutt som kommer
rullende på et brett. Det han dessverre ikke har oppdaget, er at det er en
skøyt i asfalten lengre fram: Brettet stoppet, han spratt fremover, tok et
”elegant” telemarknedslag lengre fremme. Deretter rettet han seg flyktig opp,
for å så se om noen hadde sett han. Når han hadde sikret området, begynte han
med en intens gniing på kneet som han raspet ned i asfalten. Stakkar fyr, men
jeg lo som en tulling. Etter noen raske oppkvikkende spasmer, var han på
brettet igjen og rullet inn i blindsonen.

Andre positive ting med å sitte i vinduet og snike, er å
studere folks gange. Mennesker er så fantastisk ulike. Her har jeg sett typer
som har subbet forbi, lut i ryggen og med et sørgelig uttrykk i ansiktet som
forteller deg at de ikke har hatt verdens beste dag. Så har vi de mer
energiske; de går med et tåpelig glis rundt munnen og spretter bortover
gangfeltet. Det er da jeg begynne å lure på hva de tenker på. Også har vi den
typiske ”hip-hop” gutten som har så stor jakke at den stusser ned i bakken. Han
går breibeint, skuldrene rett ved ørene og vrikker dem tydelig diagonalt med de
kule stega med ”slipp-ned” takt. Sånne folk tror jeg faktisk ikke trenger å
trene, det må jo være en ren treningsøkt å gå slik fra ene delen av byen, til
andre. Vi har nemlig prøvd dette her hjemme, men kun på kjøkkenet.

Det er også et stykke her som er dekt av brostein. Noen av
pensjonistene som kommer syklende forbi, er ikke alltid klare over det. De
kommer i et trivelig tempo og aner ingen fare. Plutselig er de ute på
brosteinene. Det begynner å riste og hele mennesket stivner, spenner beina og
biter igjen tenna (det er fordi de ikke skal miste gebisset, det er jeg sikker
på). Det er så vidt jeg ser at knoklene blir hvite, med mindre de er dekt av
årets sykkelhansker. Det er også noe som er litt fascinerende med pensjonistene
på sykkel. De fleste har det nyeste sykkelutstyret; hjelm, hansker, sykkelbukse
med innsydd pute i stumpen(ikke spør meg hvordan jeg har lagt merke til det),
sykkel sko, tynn vindtett jakke (helst gul) og den beste sykkelen. Ikke at noe
av dette er negativt, det er bra å se at de bruker hjelm og ordentlig utstyr,
men det er så snedig. Når jeg derimot tenker på en pensjonist på sykkel, ser
jeg for meg en eldre herremann på en gammel DBS. Han har på seg en hatt av et
slag, brun skinnjakke og mokasiner. Kanskje han også har bart. Sykkelstyret er
høyt oppe, så han er rett i ryggen og har god oversikt. Idet han trør fredelig
bortover veien, ser man glimt av de hvite tennissokkene.

Når jeg leser hva jeg har skrevet her, ser det ut som jeg er
følger trønderloven fra Lyckliga Gatan, eller så har jeg vært i Trøndelag for
lenge.

Men nå er det nok vindusspionering for i dag!

Ha en fin dag!

3 tanker om “Spionering fra vinduet mitt

  1. Marit

    Hehe, ja du burde få deg det. Helt sinnsykt morsomt å sitte her og glane, helst ha musikk på i bakgrunnen 🙂

Det er stengt for kommentarer.