Mitt første gatebiltreff

 

Her e ei kort fortellinga om mitt første gatebiltreff, som va litt nordafor Mo i rana.

Det hele va egentlig ganske spontant. Vi va ute på fredag, da plutseli to venninne av mæ sport om æ villa vær me te mo. "Jau, koffer ikke. Ka ska vi der?" sport æ me brei dialekt. De sa det va gatebiltreff der, og at vi sku dit for å fæst.

Vi kom dit, så va det jo en haug me menneska som svirra rundt. E det virkelig så arti det her, tenkt æ. men men, vi fikk no kjørt inn me biln,for å leit etter plass å hiv opp teltet. Vi hadd jo ikke nåkka typisk gatebil, så vi vistet når vi kom me en grønn honda, blandt styla gatebila me syke farga. vi snægla oss bortover, å fant en plass. Når vi hadd satt opp teltet, og knekt oss ei øl, fant vi ut at vi ikke hadd me liggeunderlag, stola eller mat. jaja, tenkt vi. Vi har jo øl 🙂 så der satt vi, på soveposan på grusbanen som va dekt me spisse steina..

Etter vært bynt det å lag høge lyda fra en laang bane. Så vi vandra for å sjå. Det stod det maaaange helt vanlige bila (som æ hadd misstanke om at motoran va bygd om på) etter hverandre. Så fikk de grønnt lys, så frrrææsa di rundt! det va kjæmpe arti å se på!

så sku vi no prøv å finn andre fra heimbygda, og vi fant hauge vis av folk fra Reipå og halsa:) artie folk. Vi leka bit for bit, vinka me tæran og tok bølgen på Paralympix style. Æ va i slage; kom me de utruligste komentara som aldri va tenkt igjennom. Om folk flira me mæ eller av mæ, gjor ingenting. Det va rå arti!

Det va som regel to sanga som vart dradd igang, i løpet av hele døgnet. Det va to råe slagere av hærmætti tysland band:

"Hei rosali, du e lisjpia mi,æ ment ikke å slå dæ i høvve, men det bare vart sånn!"

"Øøøl over hele mææ, øl over hele dæææ, trappa va bratt å hu datt å hu datt å hu datt,  hu rolla, hu rolla å tolla den peppeddållja!"

Så fant vi ut at vi mått bynn å gå mot teltet. Når vi nærma oss plassn, fant vi liksom ikke teltet, før vi kom helt fram. Det va alle pluggan dratt ut og teltet lå sammenklappa, over anette som hadd gått å lagt sæ tidligere. Det va nåkka av det mest hysteriske æ ha sett i hele mitt liv! kun såm man ser på tv! utrolig nok så vokna ikke anette av det, så va satt bare opp teltet igjen, og gikk å la oss. Det va faktisk ikke så gærli å ligg på ny sprengt stein, så natta( les: fra kl 0700-1200) vart ikke så dårlig, om man ser bort i fra at det bynt et billøp kl 10.00. Og de laga jo Ikke mye lyd…!

Det gikk nåen tima, og teslutt kom vi oss no på tur heim igjen. Hele veien fra mo te reipå va det kun fnising og latter krampe det gikk på. Æ å margrethe hadd svæært dårlig humor. Anette slo te hu også!

Ja det va min lille historie. Og konklusjon min e at gatebiltreff e undervurdert.- man træng absolutt ikke å vær bil frelst for å dra på sånne tura! Det anbefales! 😀