The american way


Jess da har æ vært i USA også! Det anbefales på det sterkeste, ikke bare pga av at man blir flinkere i engelsk, men så er det billig. Og ikke minst svært soort. Turen begynte med en trivelig tur med tog til Oslo s, var til tine og spiste bislett kebab og shoppet aalt for mye.. Heldigvis er tine en utmerket pakker, så jeg fikk plass til alt. Så var det å komme seg til flyplassen før flyet skulle gå. Kom meg ned til Oslo s, tok flytoget og var på rett siden av klokka, til plutselig toget ble stoppet av politiet. Der måtte vi vente i 20-30 min, DA begynte jeg å bli stresset! Kom meg til flyplassen og håpet på lite kø. Meeen hvordan kunne jeg vite at akkurat den dagen så var det sikker en million som skulle til USA?? Off.. Heldigvis fikk jeg smisket meg til en ceck-in boks, og kom meg til koffert drop’en.

Der står jeg å småtripper til jeg hører : "KLM Someone going with klm to amsterdam?!"  Jeass, svarer jeg nervøst. Den hyggelige damen sa at flyet hadde bestemt seg ( selvfølgelig ikke selve flyet, men kapteinen..)  for å dra 10 min tidligere enn planlagt.. Jeg så antydninger til svarte prikker, helt til hun sa at jeg kunne få komme fremst i køen. Phu! Alt gikk smooth til jeg kom meg inn i flyet. Fant plassen min, som var med en nødutgang, akkurat som jeg hadde håpet. Haha, tenkte jeg med ondskapsfull blikk; jeg kommer meg først ut om det skjer noe..! 

Klokka gikk og flyet sto fremdeles fredelig i ro. Så hørte jeg en forferdelig lyd. Det va den nederlandske kapteinen som begynte å prate dutch i høytalerne. Heldigvis sa han alt på engelsk også. Da fikk vi høre at det va tekniske problemer med flyet. De hadde funnet ut at de hadde mistet en skrue og/eller en bolt av ene vingen på turen til oslo. Så de måtte finne den før de kunne ta av. Altså ikke lete på bakken for å finne den, men å se om de hadde akkurat den typen i norge eller om de måtte bestille en fra nederland. Så der satt vi utålmodige og ventet i 15min å ventet til kapteinen viste seg igjen. Denne gangen sa han at de hadde skruen i norge og vi kun måtte vente i 30 min før flyet kunne ta av. Om vi ønsket kunne vi bruke mobilen til skiltet med Fest setebeltet bli tent.

39 min etterpå var vi i luften og alt gikk flott til vi landet på shipschole i amsterdam. Jeg kom meg av flyet og vandret mot nærmeste exchange disk for å kjøpe dollar. Så gikk jeg for å finne gaten min, da oppdaget jeg at flyplassen hadde maaange flere gater enn det jeg har sett før. Så fant jeg et oversikts kart , jeg skulle til gate E09. Kartet visst meg hvor jeg skulle gå og hvor lang tid det skulle ta. Jeg takket til en usynlig mann for at jeg hadde god tid,  fordi det skulle ta  30 min å gå dit. På veien var det pass kontroller, securety sjekker og noen menn som spurte nysgjerrig om hva jeg hadde i kofferten og om jeg hadde pakket den selv. Jeg svarte som et førskole barn at jeg hadde pakket alt selv og hadde kun med meg klær og sko. Samtidig håpet jeg at de ikke kunne lese tanker eller plutselig skulle dra frem en løgndetektor, for det var jo nemlig Tine som hadde pakket kofferten, mens jeg så på…

Flyet var det største jeg noen gang har sett! Rett og slett enormt, med plass til bena og egen tv med alle de nyeste filmene. Jeg fikk gratis drikke og mat. Maten var ikke såå god, men det gikk ned. Flyturen gikk ca 7,5 timer og i løpet av den tiden fikk jeg faktisk bare krampe og kneppsenna en gang.

Kom frem på flyplassen så var det enda mer passkontroll og spørsmål om kofferten, de er tydeligvis meget strenge med å ha med seg melkeprodukter, pølser og frø. Igjen hadde jeg kun med meg klær og sko.

Fra flyplassen til St.Olaf College tok jeg taxi. Taxi sjåføren het Abdulla og var opprinnelig fra Nairobi i Kenja. Han hadde spilt fotball i sine yngre dager, og laget hans fikk komme til Englands for å trene med Backham og gjengen. Han lurte meg med å legge til tre dollar til prisen, han trodde jeg ikke så det, MEN det gjorde jeg. Var for feig til å si noe, også var det jo bare 3 dollar ( i norske kr har det vært 20 kr).

College var kjempe stort, var ca 3000 studenter der. Jeg kom i ferien mellom 2 og 3 semester (de har nemlig 3 semester på et år i USA), Var det ikke ås mange der. Hun jeg var på besøk til heter Inger-Mari, men går under Inga. Hun bor i Larson Hall. Alle bygene på skolen har norske navn fordi det var en norsk, faktisk fra Snåsaa, som grunnla college. På skolen læres det alt mulig, og norsk.

Jeg var i usa i 12 dager, og i den perioden hadde jeg jetlag, sto på snowboard og slalom, spist mye asiatisk, var på enorme supermarkeder, spist typisk amerikansk mat, bowlet på amerikansk vis, så superbowl finalen, lærte en avansert sang på piano, lærte meg engelsk mye bedre, var på en av verden største kjøpesenter; Mall of America, handlet enda mer og gjorde sikkert mye mer som jeg ikke kommer på akkurat nå.

Bowlinga var morsom og lærerikt. En gjeng med utvekslingsstudenter og meg, konkurrerte om hvem som måtte lage middag. Vi var helt alene i bowling hallen, til det plutselig stormet inn en haug med amerikanere, akkurat som man ser på film, drakk de øl og spiste nachos mens de bannet når de ikke fikk strike. Det ble annonsert at det var trening til en hard turnering. Det var kjempe artig bare å observere hvordan de holdt på.

Å stå på snowboard og kjøre slalom var ikke det første jeg tenkte på når jeg ankom Minneapolis, fordi det var helt flatt. Ikke en eneste haug så langt øyet kunne se. Men vi kjørte i ca 1 time frem og tilbake til vi fant en haug, i norske øyne, men et stort slalom anlegg i amerikanske øyne. Det var mange bakker, med stolheiser og greier. Meget morsomt!

Må bare nevne veiene i USA. Det er ingen svinger. Kun rett frem til du kommer til et kryss, så velger man vei, så er det rett frem igjen til neste kryss.. Sikkert praktisk ,men liker heller svingete Norge.

Mall of America var sinnsykt! Om en ganger Ikea med 10 og det var 4 etasjer, en rakk ikke alt på den dag. Vi ar der i 4 timer ene dagen kun får å se, og andre dagen i 12 timer for å handle, fremdeles rakk vi ikke opp til tredje etasjen en gang. Også så billig, kommer ikke over det. halleluja!

Været må også nevnes; det var RÅ kaldt! Har aldri opplevd slik kulde, en natt var det over 30 minus og på dagen var det oppimot -28 og vind, helt grusomt! Så det var ikke vits engang å prøve å gjøre noe ute. Men uansett hvor kaldt det var, så var den mange ekorn som lekte seg i snøen og lette etter mat. Artig.

Flyturen hjem var nydelig, hadde en toseter alene, så jeg lå strak ut å spiste God flymat og så filmer som The Guardian, The Prestige og Litle Miss sunshine.

Den delen av amerika jeg har vært er en flott plass og menneskene er veldig hyggelige. Jeg skal garantert studere et år enten i USA eller på Hawaii.

Synd at mange har fordommer mot amerika pga av historien, presidenten og politikken. Men dra dit og opplev, det sier i allefall jeg!

Jah kommer ikke på mye mer akkurat nå, men lurer du på noe så bare spør!

– Marit-  

 

 

 

ps. finner du noen skrivefeil, så hold det for deg selv =)

3 tanker om “The american way

  1. Marit

    Okei, kommentere meg selv, men bare beklager de lange mellomrommene mellom hvert avsnitt, skjønner ikke helt hvordan det skjedde.
    jaja:)

  2. inahelen

    Det skjer når du skriver innlegget i et annet program, og bruker copy-paste… spesielt med en skrift som ikke brukes på VG Blogg. Prøv å skift til Arial.

  3. Tine

    Hehehehe, æ burde kanskje gjør mæ et yrke av den pakkinga. kanskje æ har funne mæ et kall! «Pakkeren Tine». im really good at it! 😀

Det er stengt for kommentarer.